Troms

16. apr.

Troms ligger bak landsgjennomsnittet på de fleste indikatorene for tilpasningsmoment.

Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko mindre enn landsgjennomsnittet blant alle gruppene i Troms, med unntak av i kommunene. For fylkeskommunen (i Troms og Finnmark) og blant innbyggerne er risikosynet lavest i landet. Det er verdt å merke seg at lave respondenttall i kommunene, landbruket og i fylkeskommunen (Troms og Finnmark) gjør tallene usikre.

Innsatsen for klimatilpasning i Troms er mindre enn landsgjennomsnittet i landbruket og hos Statsforvalteren (Troms og Finnmark). Samtidig ligger innsatsen blant innbyggerne og i kommunene noe over landsgjennomsnittet.

Når det gjelder om klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) skiller fylkeskommunen og kommunene i Troms seg ut med verdier langt under landsgjennomsnittet.

Undersøkelsene viser at fylkeskommunen og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, samt landbruket i Troms, ligger under landsgjennomsnittet for tilpasningsmoment. Det er viktig å være klar over at få respondenter fra fylkeskommunen i Troms og Finnmark har deltatt i undersøkelsen, så det er en vesentlig usikkerhet forbundet med tallene.

Tilpasningsmomentet i kommunene i Troms er variert, og ligger under landsgjennomsnittet for indikatoren bærekraft, men noe over landsgjennomsnittet for risikosyn og innsats. Blant innbyggerne i Troms er risikosynet lavere og innsatsen noe høyere enn gjennomsnittet for landet for øvrig (merk at bærekraft ikke er målt hos innbyggere).

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Kommunene skiller seg fra de øvrige gruppene i synet på klimarisiko.

Blant kommunene svarer nesten syv prosent flere enn landsgjennomsnittet at kommunen vil bli negativt påvirket av ulike sider av klimaendringene. Fylkeskommunen i Troms og Finnmark ligger nesten 10 prosent under landsgjennomsnittet. Det er viktig å huske på at få respondenter i kommunene og fylkeskommunen gjør tallene usikre.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene, men i Troms svarer kun 16 prosent det samme.

I landbruket har 15 prosent av bøndene på landsbasis (se datasett) svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. Kun seks prosent av bøndene i Troms svarer det samme.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

Risikoen fra utvalgte klimapåvirkninger oppfattes i hovedsak som større enn landsgjennomsnittet i Troms.

Fylkeskommunen i Troms og Finnmark og kommunene i Troms opplever risikoen for styrtregn, skred og flom som større ennlandsgjennomsnittet. Vær oppmerksom på få respondenter i kommunene og fylkeskommunen i Troms og Finnmark. Hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark oppleves risikoen for styrtregn som mindre og risikoen for skred som større enn landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

For landbruket i Troms oppleves risikoen for skred noe større enn landsgjennomsnittet og risikoen for flom noe mindre. Innbyggerne i Troms opplever skred som en mindre risiko enn landsgjennomsnittet og skred som en større risiko.

Stormflo og importert risiko

Ansatte i fylkeskommunen og Statsforvalteren i Troms og Finnmark opplever stormflo som en mindre risiko enn gjennomsnittsfylket. Kommunene i Troms opplever derimot stormflo som en større risiko enn gjennomsnittskommunen. Vær oppmerksom på få respondenter i kommunene og fylkeskommunen i Troms og Finnmark.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Troms og Finnmark seg lite. Ansatte i kommunene i Troms svarer i større grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Noe lavere innsats for klimatilpasning i Troms, sammenlignet med resten av landet.

Når det gjelder om klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter ligger fylkeskommunen i Troms og Finnmark noe (2,3 prosent) under landsgjennomsnittet for fylkeskommunene. På samme spørsmål scorer Statsforvalteren i Troms og Finnmark over 11 prosent lavere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere.

Kommunene i Troms har gjennomført noen flere tiltak enn gjennomsnittskommunen. 3,4 prosent flere i kommunene i Troms har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning, og 3,6 prosent flere sier i stor eller svært stor grad at klimatilpasning er en integrert del av kommunens styringssystem. Det er viktig å huske på at få respondenter i kommunene og fylkeskommunen gjør tallene usikre.

I landbruket kommer ikke Troms særlig godt ut sammenlignet med resten av landet. I Troms har over 13 prosent færre enn gjennomsnittet i resten av landbruket gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk klimaendringene. Også i landbruket er det få respondenter fra Troms.

Innbyggerne i Troms mener i noe større grad (2,2%) enn gjennomsnittsinnbyggeren at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På spørsmål om myndighetene må øke innsatsen for indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier langt færre (11,4%) enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i det. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Selv om innsatsen i kommunene i Troms er noe større enn for landsgjennomsnittet, scorer fylket relativt dårlig på innsats for å tilpasse seg klimaendringene.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Liten grad av helhetlig tilnærming til klimatilpasning i kommunene og fylkeskommunen i Troms (og Finnmark).

Når det gjelder spørsmål om bærekraft svarer respondentene i Troms i overveiende grad under landsgjennomsnittet på at klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. I fylkeskommunen i Troms og Finnmark svarer 33 prosent færre enn landsgjennomsnittet at de i stor grad ser klimatilpasning i sammenheng andre politikkområder. Dette er den laveste verdien for bærekraft vi har målt blant fylkeskommunene. I kommunene i Troms svarer 13 prosent færre enn landsgjennomsnittet det samme. Det er viktig å huske på at få respondenter i kommunene, fylkeskommunen og landbruket gjør tallene usikre.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark ligger tett på landsgjennomsnittet når det gjelder indikatoren bærekraft. I landbruket i Troms derimot, svarer seks prosent flere enn landsgjennomsnittet at de har fokus på bærekraft, basert på vår indikator.

Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Troms.

Ser man forvaltningen i Troms under ett oppleves bemanning og økonomi som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning og økonomi, i tillegg til manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen i Troms og Finnmark i hovedsak mindre barrierer enn landsgjennomsnittet. Kommunene i Troms og Statsforvalteren i Troms og Finnmark opplever i hovedsak større barrierer enn landsgjennomsnittet.

Fylkeskommunen i Troms og Finnmark opplever “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “bemanning”, “økonomi” og “manglende statlig samordning” som mindre barrierer enn i gjennomsnittsfylket. “Politisk forståelse og forankring” oppleves som en større barriere enn for landsgjennomsnittet.

I Statsforvalteren i Troms og Finnmark oppleves særlig “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning”, “Bemanning” og “økonomi” som større barrierer enn for landsgjennomsnittet.

I kommunene i Troms oppleves særlig “kompetanse på klimatilpasning”, “økonomi” og “manglende statlig samordning” som en større barriere enn i gjennomsnittskommunen.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for organiseringen av arbeidet med klimatilpasning. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer for klimatilpasningsarbeidet og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For innbyggerne skiller Troms seg noe fra landsgjennomsnittet i synet på barrierer. På landsbasis kommer “Informasjon om at mitt boligområde er særlig utsatt for flom eller overvann”, “Informasjon om hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere risiko” og “Økonomiske støtteordninger for tiltak” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdsvis 52, 49 og 44 prosent av innbyggerne i Troms svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. På landsbasis er tallene 36, 50 og 40 prosent. Spesielt informasjon om utsatthet for klimapåvirkning er langt større blant innbyggerne i Troms enn ellers i landet.

81 prosent av bøndene i Troms (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Troms har synet på at kommunene har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg noe fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos staten, privat næringsliv, frivillige organisasjoner eller innbyggerne har gått ned på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.