Telemark
Statsforvalteren og landbruket foran og fylkeskommunen, kommunene og innbyggerne i Telemark bak landsgjennomsnittet i klimatilpasningen.
Basert på våre undersøkelser skiller synet på klimarisiko seg lite fra landsgjennomsnittet for alle gruppene i Telemark. Når det gjelder innsatsen for klimatilpasning har landbruket i Telemark og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark gjennomført flere tiltak og aktiviteter enn landsgjennomsnittet. Fylkeskommuen i Vestfold og Telemark ligger vesentlig bak resten av landet når det gjelder innsatsen for klimatilpasning.
På spørsmål om de ser klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) får kommunene i Telemark den laveste verdien på våre målinger. Det er verdt å merke seg at få respondenter fra kommunene i Telemark bidrar til å gjøre tallene usikre. For de andre gruppene er utslagene fra landsgjennomsnittet for indikatoren bærekraft små (merk at bærekraft ikke er målt hos innbyggere).
Våre undersøkelser viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen i Vestfold og Telemark, samt kommunene og innbyggerne i Telemark i hovedsak er lavere enn landsgjennomsnittet. Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og landbruket i Telemark derimot har et noe høyere tilpasningsmoment.
Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.
Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.
I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.
For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.
Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.
Hva er "tilpasningsmoment"?
- Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
- Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
- Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.
Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?
Små forskjeller i synet på klimarisiko i Telemark, sammenlignet med landsgjennomsnittet.
Relativt til landsgjennomsnittet svarer 4,3 prosent færre av de kommunalt ansatte i Telemark at kommunen deres vil bli påvirket av et sett av ulike klimaendringer (merk at det er få respondenter fra kommunene i Telemark gjør tallene usikre). Litt over to prosent flere i fylkeskommunen i Vestfold og Telemark enn i gjennomsnittskommunen svarer at deres fylke vil bli påvirket av klimaendringene i stor grad eller svært stor grad. Statsforvalteren skiller seg ikke fra landsgjennomsnittet for statsforvaltere i synet på klimarisiko.
På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene. I Telemark svarer 26 prosent av innbyggerne det samme.
I landbruket har 15 prosent av bøndene (se datasett) på landsbasis svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. Bøndene i Telemark svarer såvidt over landsgjennomsnittet på samme spørsmål.
Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.
Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.
Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.
Styrtregn, skred og flom
Med unntak i fylkeskommunen og Statsforvalteren oppleves risikoen for utvalgte påvirkninger som større i Telemark enn for landsgjennomsnittet.
I kommunene i Telemark oppleves risikoen for styrtregn, skred og flom som større enn i gjennomsnittskommunen. Vær oppmerksom på at det er få respondenter fra kommunene i Telemark, så tallene er forbundet med usikkerhet.
Statsforvalteren og fylkeskommunen i Vestfold og Telemark skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på styrtregn og skred, men opplever mindre fare for flom enn landsgjennomsnittet.
Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.
Landbruket i Telemark opplever styrtregn og skred som en større risiko mot deres bruk enn landsgjennomsnittet. Innbyggerne i Telemark opplever særlig styrtregn som en større risiko enn landsgjennomsnittet.
Stormflo og importert risiko
Ansatte i Statsforvalteren i Vestland og Telemark opplever stormflo som en langt mindre risiko enn gjennomsnittsfylket. Fylkeskommunen i Vestfold og Telemark skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på stormflo. Ingen kommuner med kystlinje over 20 km i Telemark har svart på denne undersøkelsen, og er derfor sett bort fra.
På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark seg lite.
Ansatte i kommunene i Telemark svarer i langt mindre grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge. Vær igjen oppmerksom på få respondenter.
Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?
Variert innsats for klimatilpasning blant de ulike gruppene i Telemark, sammenlignet med resten av landet.
I Vestfold og Telemark fylkeskommune svarer 14 prosent færre enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. På samme spørsmål scorer Statsforvalteren i Vestfold og Telemark 8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere.
Kommunene i Telemark har gjennomført langt flere tiltak for klimatilpasning enn gjennomsnittskommunen. Over 13 prosent flere i kommunene i Telemark har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning, men samtidig sier nesten 10 prosent færre enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem. Det er overraskende stor forskjell mellom hvor mange tiltak som har blitt gjennomført og i hvor stor grad klimatilpasning prioriteres i kommunene i Telemark. Det er verdt å notere seg at få respondenter fra kommunene i Telemark bidrar til å gjøre tallene usikre.
Landbruket i Telemark kommer nokså godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Over 8 prosent flere enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.
Av innbyggerne i Telemark mener ti prosent færre enn gjennomsnittsinnbyggeren at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På spørsmål om myndighetene må øke innsatsen for indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier snaut fire prosent flere enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i det. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.
Innsatsen for klimatilpasning i Telemark fremstår som varierende mellom de ulike gruppene. Hos kommunene i Telemark er det overraskende at innsatsen de har oppgitt er høy, men at kommunene sier at klimatilpasning prioriteres lavere enn i mange andre fylker.
Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.
For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.
Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.
Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.
Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.
Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?
Kommunene i Telemark skiller seg ut med liten grad av helhetlig tilnærming til klimatilpasning.
På spørsmål om bærekraft svarer respondentene i Telemark relativt gjennomsnittlig, men unntak av i kommunene. I kommunene i Telemark svarer nesten 36 prosent færre enn landsgjennomsnittet at de i stor grad ser klimatilpasning i sammenheng andre politikkområder. Dette er den laveste verdien for bærekraft vi har målt blant kommunene. Det er viktig å huske på at få respondenter i kommunene i Telemark gjør tallene usikre.
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ligger fire prosent over landsgjennomsnittet på indikatoren bærekraft. I fylkeskommunen i Vestfold og Telemark svarer 4 prosent færre enn landsgjennomsnittet det samme.
Landbruket i Telemark skiller seg ikke fra landsgjennomsnittet for vår indikator for bærekraft. Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.
Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.
I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.
Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.
Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?
Bemanning og økonomi største barrierer mot klimatilpasning i forvaltningen i Telemark.
Ser man forvaltningen i Telemark under ett oppleves bemanning og økonomi som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Deretter følger manglende statlig samordning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.
Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet
Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen i Vestfold og Telemark større barrierer enn landsgjennomsnittet, imens Statsforvalteren opplever færre barrierer. For kommunene i Telemark er bildet delt.
Fylkeskommunen i Vestfold og Telemark opplever særlig “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning”, “bemanning”, “økonomi” og “manglende statlig samordning” som større barrierer enn i gjennomsnittsfylket.
I Statsforvalteren i Vestfold og Telemark oppleves “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “økonomi”, “manglende statlig samordning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som mindre barrierer enn for landsgjennomsnittet. “Bemanning” oppleves som en større barriere.
I kommunene i Telemark oppleves særlig “politisk forståelse og forankring”, og “kompetanse på klimatilpasning” som mindre barrierer enn i gjennomsnittskommunen. “Bemanning” og “økonomi” oppleves som større barrierer enn i gjennomsnittskommunen.
Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for organiseringen av arbeidet med klimatilpasning. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer for klimatilpasningsarbeidet og synet på ansvar.
Felles for de ulike spørsmålene om organisering er de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.
Barrierer blant innbyggere og i landbruket
For innbyggerne skiller Telemark seg i noen grad fra landsgjennomsnittet. På landsbasis kommer “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning”, “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdsvis 32, 39 og 31 prosent av innbyggerne i Telemark svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. På landsbasis tallverdiene for de samme barrierene henholdsvis 36, 50 og 40 prosent.
71 prosent av bøndene i Telemark (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.
Synet på ansvar
Blant innbyggerne i Telemark har synet på at kommunene, privat næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggerne har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene økt fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos staten har gått ned på samme tid.
Om dataene
Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:
Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
