Trøndelag

22. apr.

Fylkeskommunen lengst frempå i et fylke med varierende tilpasningsmoment.

Basert på våre undersøkelser er oppfattelsen av om fylket vil bli påvirket av klimaendringene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren i Trøndelag mindre enn landsgjennomsnittet for de to gruppene. For kommunene i Trøndelag er derimot synet på hvordan klimaendringene vil påvirke kommunene den største verdien vi har målt for indikatoren risikosyn. For landbruket og innbyggerne skiller risikosynet seg lite fra landsgjennomsnittet.

Når det gjelder innsatsen i Trøndelag har fylkeskommunen vektlakt klimatilpasning i flere aktiviteter enn gjennomsnittsfylket. Innbyggerne i fylket svarer i større grad enn landsgjennomsnittet at myndighetene bør øke sin innsats for klimatilpasning. Samtidig har kommunene og i noen grad landbruket i Trøndelag gjennomført færre tiltak for klimatilpasning enn landsgjennomsnittet for disse gruppene.

Fylkeskommunen og Statsforvalteren i Trøndelag ser i noe større grad enn landsgjennomsnittet arbeidet med klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft). I kommunene og i landbruket i Trøndelag arbeider en noe mindre bærekraftig med klimatilpasning enn landsgjennomsnittet for henholdsvis kommuner og landbruket.

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i de ulike gruppene i Trøndelag varierer mye basert på de ulike indikatorene. Fylkeskommunen og innbyggerne ligger noe over landsgjennomsnittet imens kommunene og landbruket ligger noe under landsgjennomsnittet, basert på våre indikatorer.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Høy oppfattelse av klimarisiko blant kommunene i Trøndelag.

Ansatte i fylkeskommunen og Statsforvalteren i Trøndelag svarer henholdsvis syv og seks prosent lavere enn landsgjennomsnittet på at deres fylke vil bli negativt påvirket av klimaendringene. Blant kommunene i Trøndelag derimot, svarer nesten 16 prosent flere enn landsgjennomsnittet at kommunen vil bli negativt påvirket av ulike sider ved klimaendringene.

I landbruket har 15 prosent av bøndene på landsbasis (se det tilhørende datasettet) svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. Her skiller landbruket i Trøndelag seg lite ut, 2,5 prosent flere enn landsgjennomsnittet svarte det samme.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se datasett) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene, og heller ikke her skiller Trønderne seg nevneverdig ut.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

På tross av variasjoner oppfattes risikoen fra utvalgte klimapåvirkninger i hovedsak som større i Trøndelag enn i resten av landet.

I kommunene i Trøndelag oppleves risikoen for styrtregn, skred og flom som større enn i gjennomsnittskommunen. Også i fylkeskommunen i Trøndelag oppleves styrtregn, skred og flom som større risikoer enn i gjennomsnittsfylket. Statsforvalteren skiller seg mindre ut, men opplever noe større fare for skred enn landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

Både blant innbyggere og landbruket i Trøndelag oppleves styrtregn som en større risiko enn for landsgjennomsnittet. Ellers er variasjonene små fra landsgjennomsnittet for de to gruppene.

Stormflo og importert risiko

Ansatte i fylkeskommunen i Trøndelag opplever stormflo som en mindre risiko enn gjennomsnittsfylket. Kommunene opplever risikoen for stormflo som større enn landsgjennomsnittet. Statsforvalteren skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på stormflo.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Trøndelag seg lite.

For kommunene er det større forskjeller når det gjelder importert klimarisiko. Ansatte i kommunene i Trøndelag svarer i noe større grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Varierende innsats for klimatilpasning i Trøndelag. Kommunene under landsgjennomsnittet og fylkeskommunen over. Innbyggerne ønsker økt innsats.

I Trøndelag fylkeskommune svarer tolv prosent flere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. I Statsforvalteren svarer ett prosent flere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere det samme.

Det er store forskjeller på innsatsen i kommunene i Trøndelag og i gjennomsnittskommunen. Snaut ti prosent færre i kommunene i Trøndelag har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning. Samtidig sier nesten 30 prosent færre enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem.

Landbruket i Trøndelag kommer noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Fem prosent færre enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.

Når det gjelder innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning ligger trønderne over landsgjennomsnittet. Nesten ni prosent flere av innbyggerne i Trøndelag enn gjennomsnittsinnbyggeren mener at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På tilsvarende spørsmål om myndighetenes innsats mot indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier over åtte prosent flere enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i at myndighetene bør øke innsatsen. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Imens indikatorene for innsats hos fylkeskommunen og innbyggerne ligger vesentlig over landsgjennomsnittet, ligger kommunene i Trøndelag under.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Kommunene i Trøndelag under landsgjennomsnittet når det gjelder helhetlig tilnærming til klimatilpasning.

Kommunene i Trøndelag i mindre grad enn gjennomsnittskommunen at de ser klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder. Kommunene i Trøndelag kommer snaut 11 prosent lavere ut enn landsgjennomsnittet. Også bøndene i Trøndelag har noe mindre fokus på bærekraft enn i de øvrige fylkene, basert på vår indikator. Landbruket i Trøndelag ligger snaut fire prosent bak resten av landet.

I Trøndelag fylkeskommune svarer drøyt fem prosent flere enn i gjennomsnittsfylket at klimatilpasning ses i sammenheng med en rekke andre samfunnsområder. Også Statsforvalteren i Agder ligger snaut tre prosent over landsgjennomsnittet for statsforvaltere i fokuset på bærekraft i klimatilpasningsarbeidet. Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Trøndelag.

Ser man forvaltningen i Trøndelag under ett oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen i Trøndelag færre barrierer, imens kommunene og Statsforvalteren opplever flere.

Fylkeskommunen i Trøndelag opplever mindre barrierer enn landsgjennomsnittet for alle de utvalgte barrierene, med unntak av “politisk forståelse og forankring” (som er tilnærmet lik landsgjennomsnittet).

I Statsforvalteren i Trøndelag er bildet motsatt, hvor alle barriene oppleves større enn landsgjennomsnittet, med unntak av “politisk forståelse og forankring” og “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”.

I kommunene i Trøndelag oppleves “politisk forståelse og forankring”, “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene” og kompetanse på klimatilpasning som større barrierer enn for gjennomsnittskommunen.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for hvordan arbeidet med klimatilpasning er organisert. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer mot arbeidet med klimatilpasning og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er at de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For landbruket og innbyggerne skiller Trøndelag seg i noen grad fra landsgjennomsnittet. 82 prosent av bøndene svarer (og 78 prosent på landsbasis) at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Blant innbyggerne kommer “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig”, “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning på landsbasis. Henholdvis 44, 59 og 53 prosent av trønderne svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom. Dette er vestentlig høyere enn landsgjennomsnittet for de tre barrierene.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Trøndelag har synet på at kommuner og staten har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg fra 2021 til 2023. Til forskjell har forskjell har synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv, frivillige organisasjoner eller innbyggerne svekket seg på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.