Agder

22. apr.

Fylkeskommunen og landbruket under landsgjennomsnittet i et fylke med varierende tilpasningsmoment.

Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko hos Statsforvalteren, kommunene og i noen grad innbyggerne i Agder høyere enn landsgjennomsnittet for de respektive gruppene. Landbruket i Agder derimot, oppfatter klimarisikoen mot sitt landbruk som mindre enn landsgjennomsnittet.

Når det gjelder innsatsen i Agder har fylkeskommunen vektlakt klimatilpasning i færre aktiviteter enn gjennomsnittsfylket. Innbyggerne i fylket svarer i mindre grad enn landsgjennomsnittet at myndighetene bør øke sin innsats for klimatilpasning. Innsatsen i de øvrige gruppene ligger også noe under landsgjennomsnittet på våre målinger.

I fylkeskommunen, Statsforvalteren og landbruket i Agder svarer færre enn landsgjennomsnittet at de arbeider bærekraftig med klimatilpasningen. I kommunene i Agder derimot, viser våre målinger at de i større grad enn i gjennomsnittskommunen tenker andre politikkområder i lag med klimatilpasning.

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen og landbruket i Agder ligger vesentlig under landsgjennomsnittet. Også innbyggerne kommer relativt dårlig ut sammenlignet med gjennomsnittsinnbyggeren. Kommunene i Agder kommer derimot relativt godt ut sammenlignet med gjennomsnittskommunen. For Statsforvalteren i Agder er bildet mer blandet.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Statsforvalteren i Agder ser store konsekvenser av klimaendringene.

Basert på våre undersøkelser ligger det gjennomsnittlige synet på klimarisiko blant ansatte i Statsforvalteren 8,5 prosent over landsgjennomsnittet, og er med det den høyeste målingen for risikosyn blant statsforvalterne. Også kommunene i Agder ligger 4,5 prosent over gjennomsnittskommunen på spørsmål om kommunen vil bli påvirket av klimaendringer. Fylkeskommunen i Agder ligger noe under landsgjennomsnittet, basert på våre målinger.

I landbruket har 15 prosent av bøndene på landsbasis (se det tilhørende datasettet) svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. I Agder svarer kun syv prosent av bøndene det samme.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se datasett) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene, og i Agder er tallet 33 prosent.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

På tross av variasjoner oppfattes risikoen fra utvalgte klimapåvirkninger i hovedsak som mindre i Agder enn i resten av landet.

I Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene i Agder oppleves risikoen for skred som mindre enn i gjennomsnittskommunen. Risikoen for flom oppleves større hos kommunene, men mindre hos Statsforvalteren. Risikoen for styrtregn oppleves som noe mindre hos fylkeskommunen i Agder enn i gjennomsnittsfylket. Ellers skiller synet på styrtregn i forvaltningen i Agder seg lite fra landsgjennomsnittet .

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

Verken innbyggerne eller landbruket i Agder skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet. Risikoen for styrtregn oppleves som noe mindre enn landsgjennomsnittet for innbyggerne og noe mindre i landbruket. Risikoen for flom oppleves noe større for innbyggerne i Agder enn for gjennomsnittsinnbyggeren.

Stormflo og importert risiko

Kommunene og Statsforvalteren opplever risikoen for stormflo som større enn landsgjennomsnittet. Fylkeskommunen skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på stormflo.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Agder seg lite.

For kommunene er det større forskjeller når det gjelder importert klimarisiko. Ansatte i kommunene i Agder svarer i mindre grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Lav innsats for klimatilpasning i Agder sammenlignet med landsgjennomsnittet, særlig i fylkeskommunen, men også i innbyggernes ønske om innsats.

I Agder fylkeskommune svarer nesten ti prosent færre enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. I Statsforvalteren er det små forskjeller fra landsgjennomsnittet på det samme spørsmålet.

Kommunene i Agder har gjennomført noe færre tiltak for klimatilpasning enn gjennomsnittskommunen. Snaut to prosent færre i kommunene har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning. Samtidig sier i rundt fem prosent færre enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem.

Landbruket i Agder kommer også noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Snaut tre prosent færre enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.

Når det gjelder innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning er forskjellene fra landsgjennomsnittet større. Nesten 14 prosent færre av innbyggerne i Agder mener at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På tilsvarende spørsmål om myndighetenes innsats mot indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier 11 prosent færre enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i at myndighetene bør øke innsatsen. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Innsatsen for klimatilpasning i Agder ligger under landsgjennomsnittet for alle de målte gruppene, særlig i fylkeskommunen og blant innbyggerne.

Se det tilhørende datasettet for mer informasjon om synet på hver enkelt klimapåvirkning.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Fylkeskommunen, Statsforvalteren og landbruket under landsgjennomsnittet når det gjelder helhetlig tilnærming til klimatilpasning. Kommunene i Agder langt over.

I Agder fylkeskommune svarer nesten 11 prosent færre enn i gjennomsnittsfylket at klimatilpasning ses i sammenheng med en rekke andre samfunnsområder. Også Statsforvalteren i Agder ligger 7 prosent under landsgjennomsnittet for statsforvaltere i fokuset på bærekraft i klimatilpasningsarbeidet.

Også bøndene i Agder har mindre fokus på bærekraft enn i de øvrige fylkene, basert på vår indikator. Landbruket i Agder ligger 10 prosent bak resten av landet, og det er det laveste vi har målt for bærekraft i landbruket.

Til forskjell svarer svarer 16 prosent flere i kommunene i Agder enn i gjennomsnittskommunen at de ser klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder.

Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Agder.

Ser man forvaltningen i Agder under ett oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen og kommunene i Agder i hovedsak mindre barrierer, imens synet på barrierer i Statsforvalteren i Agder er nokså gjennomsnittlig.

Fylkeskommunen i Agder opplever særlig “politisk forståelse og forankring”, “bemanning” og “økonomi” som mindre barrierer enn i gjennomsnittsfylket.

I kommunene i Agder oppleves “politisk forståelse og forankring”, “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning” og “manglende statlig samordning” som mindre barrierer enn i gjennomsnittskommuen.

I Statsforvalteren i Agder oppleves “manglende statlig samordning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som større barrierer enn for landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for hvordan arbeidet med klimatilpasning er organisert. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer mot arbeidet med klimatilpasning og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er at de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For landbruket og innbyggerne skiller Agder seg i liten grad fra landsgjennomsnittet. På landsbasis kommer “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig”, “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdvis 35, 47 og 28 prosent av innbyggerne i Adger svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. Særlig “økonomiske støtteordninger” er det få som opplever som en barriere i Agder, sammenlignet med landsgjennomsnittet.

74 prosent av bøndene i Agder (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Agder har synet på at staten har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg fra 2021 til 2023. Synet på kommunene har ligget stabilt, imens synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere har falt på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.