Ekstremvær påvirker ferievaner
Ekstremvær både hjemme og i utlandet preget sommeren 2023. Nå svarer fire av ti nordmenn at de har endret ferieplaner eller sannsynligvis kommer til å gjøre det i fremtiden.
Trenger verktøy for vurdering av klimatilpasningsarbeidet
Direktoratene etterspør helhetlig måling og rapportering av innsatsen med klimatilpasning.
Direktoratene har tydelige roller i arbeidet med klimatilpasning
Direktoratene vi har spurt har generelt en klar forståelse av hvordan de skal arbeide med klimatilpasning fremover.
Eit endra samfunn er like krevjande som eit endra klima
Energisektoren vurderer i stor grad både klimaendringar og samfunnsendringar når de planlegg for framtida. Ressursar til kraftnettet og nye miljøkrav er viktige å sjå i samanheng med eit endra klima.
Meiner klimaendringar aukar kraftproduksjonen, men også utfordringane
Energibransjen ser klart potensial for auka produksjon av vass- og vindkraft som ei følgje av klimaendringar. Samstundes er dei uroa for straumforsyninga og for øydeleggingar som kan oppstå ved naturskadehendingar.
Energibransjen er usamde om dei gjer nok
Nesten halvparten meiner at vi merkar klimaendringane no. Dei som jobbar med distribusjon av straum er usikre på om dei gjer for nok for å redusere konsekvensane av eit endra klima.
The geography of future climate risk [English version]
Who will be most affected by climate change in the future? Who is the most vulnerable? And who is doing the most to adapt?
Bøndene forventer mer regn, men også bedre vekstforhold
Perioder med mye regn vil påvirke driften mest de neste tiårene, mener norske bønder. Mange forventer også lengre vekstsesong, men det er store regionale forskjeller.
Korleis fordeler klimarisikoen seg i framtida?
Hvem blir mest påvirket av klimaendringer i fremtiden? Hvem er mest sårbare for det som kommer? Og hvem gjør mest for å tilpasse seg?
Økonomi er det største problemet – likevel betaler bøndene selv
Bøndene bruker egen innsats og egen lommebok for å ruste seg mot klimaendringer. Skal de øke innsatsen i takt med utfordringene, må bøndene ha mer å rutte med.
Fleire gir kommunane meir av ansvaret
Årets individundersøking viser ei endring i kven folk flest meiner er ansvarlege for å sikre oss mot klimakonsekvensar. Staten er framleis på topp, men fleire meiner kommunane har ansvaret.
Lite bekymret for klimaskader på egen bolig
Antallet klimarelaterte skader på boliger er økende. Samtidig oppgir mange, særlig i Sør- og Øst-Norge at de ikke er bekymret for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på boligen.
Høgare ambisjonsnivå for klimatilpassing i kommunane
Ambisjonsnivået og viljen til å drive klimatilpassingsarbeid i kommunane har auka. Likevel er det barrierar som gjer at kommunane ikkje får gjort jobben på den måten dei vil.
Boligeiere vil vite mer om hva de kan gjøre selv
Over halvparten av boligeiere etterlyser mer informasjon om hvordan de kan førebygge skader fra økt nedbør, flom og overvann.
Forventer både positive og negative virkninger av klimaendringene
Norske bønder forventer at klimaendringene vil både gi utfordringer og bedrede forhold, men det er regionale forskjeller og en del usikkerhet.
Halvparten mener store omstillinger må til i landbruket
Det norske landbruket trenger en skikkelig omstilling, mener bøndene selv. Ifølge dem er det viktigste tiltaket å øke beitebruken.
Samanslåingane har gjort fylka betre på klimatilpassing
3 av 5 tilsette i fylka meiner at regionreforma har styrka arbeidet med klimatilpassing. Men kommunesamanslåingane har ikkje hatt like stor effekt, meiner dei.
Manglande samarbeid i staten er det største problemet
Staten samarbeider for dårleg på tvers av departement og direktorat. Det er den største barrieren for klimatilpassing, meiner tilsette hjå fylkeskommunane. Statsforvaltarane er ikkje heilt samde.
Webinar om fylkesundersøkinga i opptak
Torsdag 15. desember la Noradapt og Norsk klimamonitor fram resultata frå spørjeundersøkinga om klimatilpassing på fylkesnivå.
Klimakonsekvensar frå andre land kan bli den største trusselen
9 av 10 som jobbar i fylkeskommunane og statsforvaltarane meiner at grenseoverskridande klimarisiko kjem til å ramme oss hardt. Berre styrtregn blir sett på som meir sannsynleg.