Rogaland

13. mar.

Progressiv fylkeskommune i et fylke med tilpasningsgrad under landsgjennomsnittet.

Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko større enn landsgjennomsnittet i alle tre forvaltningsnivåene i Rogaland, imens risikosynet i landbruket og hos innbyggerne er mindre enn på landsbasis. Også innsatsen for klimatilpasning er større enn landsgjennomsnittet i fylkeskommunen og Statsforvalteren, og noe under landsgjennomsnittet i kommunene, landbruket og hos innbyggerne. Når det gjelder om klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) ligger alle gruppene unntatt fylkeskommunen under landsgjennomsnittet.

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen i Rogaland ligger over landsgjennomsnittet for alle de tre indikatorene. Hos Statsforvalteren i Rogaland er tendensen lignende, med større utslag, men under landsgjennomsnittet for indikatoren bærekraft. Tilpasningsmomentet i kommunene i Rogaland ligger i hovedsak under landsgjennomsnittet, men synet på risiko er noe større enn landsgjennomsnittet. Både i landbruket og hos innbyggerne ligger tilpasningsmomentet under landsgjennomsnittet for alle indikatorene (merk at bærekraft ikke er målt hos innbyggere).

Basert på våre indikatorer ligger tilpasningsmomentet i Rogaland i hovedsak under landsgjennomsnittet. Samtidig virker det å være større tilpasningsmoment jo lenger vekk en står fra innbyggerne i fylket. Særlig fylkeskommunen og Statsforvalteren skiller seg ut fra de øvrige gruppene.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Forvaltningen skiller seg fra landbruket og innbyggerne i Rogaland i synet på klimarisiko

Det gjennomsnittlige synet på klimarisiko blant ansatte i forvaltningen i Rogaland ligger over landsgjennomsnittet for hver gruppe på alle forvatningsnivåer. Til sammenligning ligger synet på klimarisiko blant bønder og innbyggere i Rogaland under landsgjennomsnittet.

Relativt til landsgjennomsnittet svarer 4,2 prosent flere av de kommunalt ansatte i Rogaland at kommunen deres vil bli påvirket av et sett av ulike klimaendringer. På regionalt nivå svarer 1,2 prosent flere i fylkeskommunen og 4,9 prosent flere i Statsforvalteren svarer at deres fylke vil bli påvirket av klimaendringene i stor grad eller svært stor grad.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene. I Rogaland har 6,4 prosent færre enn landsgjennomsnittet sagt seg enig eller svært enig i denne påstanden.

I landbruket har 15 prosent av bøndene (se datasett) på landsbasis svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. I Rogaland svarer under 10 prosent det samme om deres eget gårdsbruk.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

Når det gjelder synet på hver enkelt klimapåvirkning varierer de ulike gruppene i Rogaland mye sammenlignet med landsgjennomsnittet for hver gruppe.

Landbruket og innbyggere i Rogaland ligger under landsgjennomsnittet i synet på klimapåvirkning både når det gjelder styrtregn, flom og skred. I forvaltningen er variasjonene mellom fylkene i synet på ulike klimapåvirkninger større i kommunene enn på det regionale nivået. Ansatte i kommunene i Rogaland tror i langt større grad enn gjennomsnittskommunen (20%) at deres kommuner er utsatt for flom, men i langt mindre grad for skred (14,3%) og styrtregn (9,1%).

For fylkeskommunen er utslagene mindre, med et noe lavere syn på utsatthet enn gjenomsnittsfylket for styrtregn og flom, og noe høyere for skred. I Statsforvalteren i Rogaland er risikosynet for de tre klimapåvirkningene motsatt rettet av i fylkeskommunen, men uten veldig store variasjoner fra landsgjennomsnittet for statsforvaltere.

Stormflo og importert risiko

Ansatte i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene i Rogaland svarer i langt større grad enn landsgjennomsnittet at deres fylke/ kommune vil bli påvirket av stormflo.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Rogaland seg lite.

For kommunene er det større forskjeller når det gjelder importert klimarisiko. Kommunene i Rogaland svarer i langt større grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Stor innsats i fylkeskommunen og Statsforvalteren i Rogaland. Kommuner, landbruket og innbyggerne henger etter resten av landet.

Når det gjelder gjennomføring av ulike klimatilpasningsaktiviteter ligger fylkeskommunen og Statsforvalteren over landsgjennomsnittet for sine grupper med hensholdvsis 4,3 og 5,2 prosent.

Til forskjell har 7,5 prosent færre av kommunene i Rogaland svart at de har gjennomført tre eller flere klimatilpasningstiltak enn gjennomsnitts-kommunen for hele landet. Også på spørsmål om klimatilpasningsarbeidet er integrert i kommunens styringssystem ligger kommunene i Rogaland under landsgjennomsnittet med 8,9 prosent.

Blant bøndene i Rogaland har 10,4 prosent færre enn landsgjennomsnittet svart at de har utført minst ett klimatilpasningstiltak i landbruket. Innbyggerne i Rogaland skiller ser lite fra landsgjennomsnittet, men de svarer i noe mindre grad at myndighetene må øke innsatsen for å forhindre påvirkning fra klimaendringer lokalt.

Også når det gjelder innsats skiller forvaltningen seg i Rogaland fra de øvrige gruppene, sett opp imot landsgjennomsnittet for hver gruppe. Likevel kan vi se at kommunene, det forvaltningsnivået som ligger nærmest innbyggerne, heller i samme retning som innbyggere og bønder når det gjelder innsats for klimatilpasning.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Med unntak av fylkeskommunen er det mindre grad av helhetlig tilnærming til klimatilpasning i Rogaland enn i resten av landet.
Når det gjelder spørsmål om bærekraft svarer respondentene i Rogaland i overveiende grad under landsgjennomsnittet på at klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i Statsforvalteren og kommunene svarer over 11 prosent færre enn landsgjennomsnittet for sine grupper at de ser klimatilpasning i sammenheng med et sett med andre politikkområder. Dette er den laveste verdien for bærekraft vi har målt blant statsforvalterne.

I landbruket svarer 7,9 prosent flere enn landsgjennomsnittet at de verken gjør noen innsats for å redusere utslipp eller tilpasse landbruket deres til klimaendringene.

Fylkeskommunen skiller seg ut som den eneste gruppen hvor klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder i noe større grad enn i gjennomsnittsfylket.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpasning i forvaltningen i Rogaland.

Ser man forvaltningen under ett (ikke i forhold til landsgjennomsnittet) er bemanning, økonomi og manglende statlig samordning de største barrierene i Rogaland. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med resten av landet opplever fylkeskommunen i hovedsak større barrierer, imens Statsforvalter og kommunene i Rogaland opplever mindre barrierer.

Ansatte i fylkeskommunen i Rogaland ser i hovedsak noe større barrierer enn landsgjennomsnittet, imens det for Statsforvalteren og kommunene oppleves som noe færre barrierer. I kommunene svarer over 20 prosent færre enn landsgjennomsnittet at kunnskap om klimaendringer, kompetanse på klimatilpasning eller økonomi er en barriere mot klimatlipasning.

Til forskjell ser fylkeskommunen alle de tre parameterne som en større barriere enn gjennomsnittet. Hos Statsforvalteren oppleves økonomi langt mindre som en barriere enn på landsbasis.

Manglende statlig samordning oppleves som en mindre barriere blant både fylkeskommune og Statsforvalter enn i resten av landet. Til gjengjeld oppleves samarbeidet mellom fylkeskommune og Statsforvalteren i Rogaland som en større barriere enn landsgjennomsnittet for begge instanser.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for organiseringen av arbeidet med klimatilpasning. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer for klimatilpasningsarbeidet og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For landbruket og innbyggerne skiller Rogaland seg i liten grad fra landsgjennomsnittet. Når det er sagt svarer 78 prosent av bøndene på landsbasis (og 77 prosent i Rogaland) at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

På et annet spørsmål svarer 64 prosent av bøndene i undersøkelsen i snitt (63% i Rogaland) at de har finansiert tiltak mot klimaendringene utelukkende med eget arbeid eller egne økonomiske midler (se datasett). Dette tyder på at økonomi i stor grad oppleves som en barriere innenfor landbruket generelt, uten at Rogaland skiller seg særlig ut.

Heller ikke for innbyggerne skiller Rogaland seg nevneverdig ut i forhold til resten av landet. På landsbasis kommer informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig, økonomiske støtteordninger og informasjon om utsatthet for klimapåvirkning ut som de viktigste barrierene mot klimatilpasning.

Noe styrket oppfatning av at forvaltningen har ansvaret

Blant innbyggerne i Rogaland har synet på at kommuner og staten har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv, frivillige organisasjoner og husholdninger har svekket seg på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.