Akershus
Stor innsats på klimatilpasning blant kommuner og i landbruket i Akershus, på tross av varierende tilpasningsmoment.
Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko mindre enn landsgjennomsnittet i kommunene og landbruket i Akershus, samt i fylkeskommunen i det tidligere Viken. Statsforvalteren (i Oslo og Viken) og i noen grad innbyggerne i Akershus har, basert på våre indikatorer, en oppfattelse av større klimarisiko enn landsgjennomsnittet for sine respektive grupper.
Når det gjelder innsatsen for klimatilpasning i Akershus ligger fylkeskommunen (i Viken) og Statsforvalteren (i Oslo og Viken) under landsgjennomsnittet. Til gjengjeld har kommunene og landbruket i Akershus gjennomført flere tiltak enn landsgjennomsnittet for disse gruppene. Innsatsen blant kommunene i Akershus er den største innsatsen vi har målt blant kommunene, men også landbruket og innbyggerne i Akershus skårer betydelig høyere enn landsgjennomsnittet for deres gruppe (merk at bærekraft ikke er målt hos innbyggere).
På indikatoren bærekraft ligger kommunene i Akershus og Statsforvalteren i Oslo og Viken over landsgjennomsnittet når det gjelder å se klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder. Fylkeskommunen ligger under landsgjennomsnittet for bærekraft.
Våre undersøkelser viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen i Viken ligger under landsgjennomsnittet for fylkeskommuner, særlig på indikatoren innsats. Tilpasningsmomentet hos Statsforvalteren i Oslo og Viken ligger over landsgjennomsnittet, særlig for indikatorene risikosyn og bærekraft. Også innbyggerne og landbruket i Akershus ligger hovedsaklig over landsgjennomsnittet for tilpasningsmoment.
Tilpasningsmomentet i kommunene i Akershus spriker i flere retninger sammenlignet med landsgjennomsnittet. Her er oppfattelsen av klimarisiko vesentlig mindre, men innsatsen og synet på bærekraft vesentlig større enn i gjennomsnittskommunen.
Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.
Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.
I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.
For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.
Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.
Hva er "tilpasningsmoment"?
- Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
- Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
- Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.
Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?
Kommunene i Akershus skiller seg ut med et lavt syn på klimarisiko, sammenlignet med gjennomsnittskommunen.
Relativt til landsgjennomsnittet svarer over 13 prosent færre av kommunene i Akershus at kommunen deres vil bli påvirket av et sett av ulike klimaendringer. På regionalt nivå svarer litt under tre prosent færre enn landsgjennomsnittet i fylkeskommunen i Viken at deres fylke vil bli påvirket av klimaendringene i stor grad eller svært stor grad. I Statsforvalteren i Oslo og Viken svarer nesten 7 prosent flere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere at gamlefylket vil bli påvirket av ulike sider av klimaendringene.
På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene. I Akershus svarer 31 prosent det samme.
I landbruket har 15 prosent av bøndene (se datasettet) på landsbasis svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. I Akershus svarer 12 prosent av bøndene det samme om deres eget gårdsbruk.
Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.
Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.
Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.
Styrtregn, skred og flom
Det er store variasjoner i synet på de ulike klimapåvirkningene i Akershus.
I kommunene i Akershus oppleves risikoen for styrtregn som større enn i gjennomsnittskommunen. Risikoen for skred og flom oppleves som mindre.
Fylkeskommunen i Viken opplever risikoen for skred og flom som noe mindre enn landsgjennomsnittet. Statsforvalteren i Oslo og Viken skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på styrtregn, skred og flom.
Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.
Landbruket i Akershus opplever noe større risiko for styrtregn, skred og flom på sitt bruk enn landsgjennomsnittet i landbruket. Innbyggerne i Østfold skiller seg lite fra landsgjennomsnittet.
Stormflo og importert risiko
Ansatte i fylkeskommunen i Viken og Statsforvalteren i Oslo og Viken opplever stormflo som en mindre risiko enn i gjennomsnittsfylket. Kommunene i Akershus som har kystlinje opplever risikoen for stormflo som mindre enn landsgjennomsnittet (vær oppmerksom på at dette gjelder få kommuner, og at det er store usikkerheter forbundet med tallet).
På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Oslo og Viken seg lite.
Ansatte i kommunene i Akershus svarer i mindre grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.
Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?
I landbruket i Akershus er innsatsen for klimatilpasning stor, sammenlignet med resten av landet.
I Viken fylkeskommune svarer snaut 10 prosent færre enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter ligger. På samme spørsmål scorer Statsforvalteren i Oslo og Viken 3 prosent lavere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere.
Kommunene i Akershus har gjennomført like mange tiltak for klimatilpasning som gjennomsnittskommunen. Under ett prosent flere i kommunene i Akershus har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning, men samtidig sier nesten 33 prosent flere enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem. Det er overraskende stor forskjell mellom hvor mange tiltak som har blitt gjennomført og i hvor stor grad klimatilpasning prioriteres i kommunene i Akershus.
I landbruket kommer Akershus godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Nesten 18 prosent flere enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene.
Innbyggerne i Akershus mener i større grad (11,1%) enn gjennomsnittsinnbyggeren at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På spørsmål om myndighetene må øke innsatsen for indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier like mange som gjennomsnittet for resten av landet seg enig i det. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.
Spesielt for landbruket har Akershus gjennomført mange klimatilpasningstiltak, sammenlignet med øvrige fylker. Hos kommunene er innsatsen overraskende lav, sett opp imot at kommunene sier at klimatilpasning prioriteres høyt.
Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.
For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.
Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.
Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.
Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.
Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?
Varierende grad av helhetlig tilnærming til klimatilpasning i Akershus.
I kommunene i Akershus svarer syv prosent flere enn landsgjennomsnittet at de i stor grad ser klimatilpasning i sammenheng andre politikkområder. Også Statsforvalteren i Oslo og Viken ligger syv prosent over landsgjennomsnittet når det gjelder indikatoren bærekraft.
I landbruket svarer ett prosent færre enn landsgjennomsnittet at de har fokus på bærekraft, basert på vår indikator. I fylkeskommunen i Viken ses klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder i noe mindre grad enn landsgjennomsnittet. I fylkeskommunen i Viken svarer fem prosent under gjennomsnittsfylket på vår indikator for bærekraft.
Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.
Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.
I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.
Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.
Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?
Bemanning og økonomi er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Akershus.
Ser man forvaltningen i Akershus under ett oppleves bemanning og økonomi som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning og økonomi, i tillegg til manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.
Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet
Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen i Viken og Statsforvalteren i Oslo og Viken i hovedsak mindre barrierer enn landsgjennomsnittet. Kommunene i Akershus opplever i hovedsak større barrierer enn landsgjennomsnittet.
Fylkeskommunen i Viken opplever de fleste barrierene som noe mindre enn landsgjennomsnittet. Særlig “kompetanse på klimatilpasning”, “økonomi” og “manglende statlig samordning” oppleves som mindre barrierer enn i gjennomsnittsfylket.
I Statsforvalteren i Oslo og Viken oppleves “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning”, “manglende statlig samordning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som mindre barrierer enn for landsgjennomsnittet. “Bemanning” oppleves som en større barriere. “Økonomi” oppleves som en større barriere.
I kommunene i Akershus oppleves særlig “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene” og “kompetanse på klimatilpasning” som en større barriere enn i gjennomsnittskommunen, i tillegg til “politisk forståelse og forankring”. “Manglende statlig samordning” oppleves som en mindre barriere.
Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.
Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for organiseringen av arbeidet med klimatilpasning. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer for klimatilpasningsarbeidet og synet på ansvar.
Felles for de ulike spørsmålene om organisering er de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.
Barrierer blant innbyggere og i landbruket
For innbyggerne skiller Akershus seg i nokså liten grad fra landsgjennomsnittet. På landsbasis kommer “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning”, “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdsvis 32, 47 og 37 prosent av innbyggerne i Akershus svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. På landsbasis er tallene 36, 50 og 40 prosent.
75 prosent av bøndene i Akershus (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.
Synet på ansvar
Blant innbyggerne i Akershus har synet på at kommunene, staten og innbyggerne har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg noe fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv har gått ned på samme tid, imens synet åp frivillige organisasjoner har ligger nokså stabilt.
Om dataene
Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:
Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
