Vestland

22. mar.

Fylkeskommunen er anfører i progressivt fylke på klimatilpasning.

Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko større enn landsgjennomsnittet i alle gruppene i Vestland, med unntak av Statsforvalteren. Innsatsen på klimatilpasning er større enn landsgjennomsnittet på alle forvaltningsnivåene, men under landsgjennomsnittet i landbruket og blant innbyggerne. Når det gjelder om klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) ligger alle gruppene i Vestland over landsgjennomsnittet.

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen i Vestland ligger langt over landsgjennomsnittet for alle de tre indikatorene og fremst i landet når det gjelder indikatorene risikosyn og bærekraft. Også kommunene i Vestland ligger over landsgjennomsnittet for alle indikatorene, men noe nærmere snittet for indikatorene risikosyn og innsats. Statsforvalteren i Vestland skiller seg lite fra landsgjennomsnittet, med noe større opfatning av bærekraftig tilnærming til klimatilpasning.

Tilpasningsmomentet i landbruket og blant innbyggerne spriker noe. I landbruket er risikosynet større i Vestland enn for landsgjennomsnittet, imens innsatsen for klimatilpasning er langt mindre. Også blant innbyggerne er risikosynet større enn landsgjennomsnittet, imens innsatsen er noe mindre, men utslagene fra landsgjennomsnittet er mindre (merk at bærekraft ikke er målt hos innbyggere).

Basert på våre indikatorer ligger tilpasningsmomentet i Vestland i hovedsak over landsgjennomsnittet. Spesielt fylkeskommunen skiller seg ut som langt fremme i klimatilpasningsarbeidet.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Klimarisiko oppleves større i Vestland enn gjennomsnittet for resten av landet, med unntak av hos Statsforvalteren.

Basert på våre undersøkelser ligger det gjennomsnittlige synet på klimarisiko blant ansatte i fylkeskommunen over alle andre fylkeskommuner. Også kommunene i Vestland ligger over landsgjennomsnittet for kommuner. Til sammenligning ligger synet på klimarisiko i Statsforvalteren under landsgjennomsnittet. Både i landbruket og i blant innbyggerne ligger Vestland over landsgjennomsnittet.

Relativt til landsgjennomsnittet svarer 3 prosent flere av kommunene i Vestland at kommunen deres vil bli påvirket av et sett av ulike klimaendringer. På regionalt nivå svarer 6,8 prosent flere i fylkeskommunen og 4,1 prosent færre (enn landsgjennomsnittet) i Statsforvalteren at deres fylke vil bli påvirket av klimaendringene i stor grad eller svært stor grad.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene. I Vestland er snaut 4 prosent flere enn landsgjennomsnittet enig eller svært enig i denne påstanden.

I landbruket har 15 prosent (se datasett) av bøndene på landsbasis svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene, men i Vestland er tallet over 22 prosent.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

På tross av variasjoner oppfattes risikoen fra utvalgte klimapåvirkninger i hovedsak som større i Vestland enn i resten av landet.

I kommunene i Vestland oppleves risikoen for styrtregn, skred og i noen grad flom som større enn i gjennomsnittskommunen. I fylkeskommunen oppleves skred og flom som større risikoer enn i gjennomsnittsfylket, imens synet på styrtregn skiller seg lite ut. I Statsforvalteren i Vestland er det beskjedne forskjeller fra landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

Både blant innbyggere og landbruket oppleves styrtregn som en større risiko enn i landet for øvrig. Ellers er variasjonene små fra landsgjennomsnittet for de to gruppene.

Stormflo og importert risiko

Ansatte i fylkeskommunen opplever stormflo som en større risiko enn gjennomsnittsfylket. Statsforvalteren og kommunene skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på stormflo.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Vestland seg lite.

For kommunene er det større forskjeller når det gjelder importert klimarisiko. Ansatte i Vestland svarer i noe større grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Innsatsen i forvaltningen i Vestland ligger over landsgjennomsnittet. Landbruket henger etter.

Innsatsen for klimatilpasning til fylkeskommunen i Vestland er større enn landsgjennomsnittet. Basert på våre undersøkelser vektlegges klimatilpasning i over 12 prosent flere aktiviteter i Vestland enn i gjennomsnittsfylket. Statsforvalteren i Vestland ligger noe over landsgjennomsnittet for statsforvaltere.

Kommunene i Vestland er, basert på våre to indikatorer, foran landsgjennomsnittet når det gjelder innsats for klimatilpasning. I kommunene i Vestland har 8,2 prosent flere enn gjennomsnittskommunen svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak både organisatorisk og fysisk. På spørsmål om de mener klimatilpasning er en integrert del av kommunens styringssystem skiller kommunene i Vestland seg lite fra landsgjennomsnittet.

Blant bøndene i Vestland har over 15 prosent færre enn landsgjennomsnittet svart at de har utført minst ett klimatilpasningstiltak på deres bruk.

Innbyggerne i Vestland skiller ser lite fra landsgjennomsnittet, men de svarer i noe mindre grad at myndighetene må øke innsatsen for å forhindre påvirkning fra klimaendringer lokalt.

Når det gjelder innsats skiller forvaltningen seg i Vestland fra de øvrige gruppene, sett opp imot landsgjennomsnittet for hver gruppe. Det er spesielt fylkeskommunen som utmerker seg med den største innsatsen.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Forvaltningen i Vestland ser klimatilpasning i sammenheng med andre samfunnsutfordringer i større grad enn det gjøres i resten av landet.

I Vestland fylkeskommune svarer over 11 prosent flere enn i gjennomsnittsfylket at klimatilpasning ses i sammenheng med en rekke andre samfunnsområder. Dette er den høyeste verdien av alle fylkeskommunene.

I kommunene i Vestland svarer over 17 prosent flere enn i gjennomsnittskommunen det samme. Også Statsforvalteren i Vestland ligger over landsgjennomsnittet for statsforvaltere i fokuset på bærekraft i klimatilpasningsarbeidet.

Basert på vår indikator for synet på bærekraft i landbruket er det små forskjeller mellom bønder i Vestland og i landet for øvrig.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Vestland.

Ser man forvaltningen i Vestland under ett oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever kommunene og Statsforvalteren i Vestland mindre barrierer. Fylkeskommunen opplever noe større barrierer.

Ansatte i fylkeskommunen i Vestland ser noe større barrierer mot klimatilpasningsarbeidet enn landsgjennomsnittet. Unntaket er for barrierene “kunnskap om klimaendringer” og “kompetanse” som oppleves som noe mindre barrierer i fylkeskommunen i Vestland enn i gjennomsnittsfylket.

I kommunene i Vestland oppleves alle barrierene som mindre enn i gjennomsnittskommunen. Spesielt kompetanse og bemanning oppleves som mindre barrierer i Vestland enn for gjennomsnittskommunen.

I Statsforvalteren oppleves økonomi, bemanning, politisk forankring og til dels kunnskap om klimaendringer som mindre barrierer enn landsgjennomsnittet. Det er kun manglende statlig samordning som oppleves som en større barriere hos Statsforvalteren i Vestland enn for landsgjennomsnittet for statsforvaltere.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for hvordan arbeidet med klimatilpasning er organisert. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer mot arbeidet med klimatilpasning og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er at de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For landbruket og innbyggerne skiller Vestland seg i liten grad fra landsgjennomsnittet. 78 prosent av bøndene (se datasett) svarer på landsbasis (og 77 prosent i Vestland) at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

På et annet spørsmål svarer 75 prosent i Vestland (og 64 prosent for landsgjennomsnittet) at de har finansiert tiltak mot klimaendringene utelukkende med eget arbeid eller egne økonomiske midler (se datasett). Dette tyder på at økonomi i stor grad oppleves som en barriere innenfor landbruket generelt, og tendensen er enda tydeligere i Vestland.

Heller ikke for innbyggerne skiller Vestland seg nevneverdig ut i forhold til resten av landet. På landsbasis kommer informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig, økonomiske støtteordninger og informasjon om utsatthet for klimapåvirkning ut som de viktigste barrierene mot klimatilpasning.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Vestland har synet på at kommuner har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg fra 2021 til 2023. Til gjengjeld har synet på at staten har ansvaret falt noe. Synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv og frivillige organisasjoner har også falt, imens innbyggernes ansvar anses som noe større i 2023 enn i 2021.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.