Møre og Romsdal

22. apr.

Enkelte variasjoner fra landsgjennomsnittet i et nokså gjennomsnittlig fylke på klimatilpasning.

Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko ganske gjennomsnittlig (noe under landsgjennomsnittet) i forvaltningen og blant innbyggerne i Møre og Romsdal. Landbruket i Møre og Romsdal derimot, oppfatter klimarisikoen mot sitt landbruk som den høyeste i landet.

Også innsatsen for klimatilpasning i forvaltningen i Møre og Romsdal ligger like under landsgjennomsnittet ifølge våre målinger . For innbyggerne er derimot innsats for klimatilpasning i Møre og Romsdal den laveste verdien vi har målt. Også innsatsen i landbruket ligger vesentlig under landsgjennomsnittet.

På spørsmål om de ser klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) skiller gruppene i Møre og Romsdal seg lite fra landsgjennomsnittet (merk at bærekraft ikke er målt hos innbyggere). Unntaket er Statsforvalteren, hvor våre tall peker på at ansatte i langt større grad enn i landet for øvrig har en bærekraftig tilnærming til klimatilpasningen.

Basert på våre indikatorer er tilpasningsmomentet i Møre og Romsdal ganske gjennomsnittlig, men ligger noe under gjennomsnittet på de fleste indikatorer. Enkelte indikatorer i Statsforvalteren, landbruket og hos innbyggerne skiller seg langt ut fra landsgjennomsnittet. Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Oppfattelsen av klimarisiko i landbruket i Møre og Romsdal skiller seg fra risikosynet i de andre gruppene, sammenlignet med landsgjennomsnittet.

I landbruket har 15 prosent av bøndene på landsbasis (se det tilhørende datasettet) svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. I Møre og Romsdal svarer nærmere 27 prosent av bøndende det samme. Dette er den høyeste verdien vi har målt for risikosyn i landbruket.

For de øvrige gruppene i Møre og Romsdal er det små variasjoner fra landsgjennomsnittet. Både fylkeskommunen, Statsforvalteren, kommunene og innbyggerne ligger mellom ett og to prosent under landsgjennomsnittet for sine grupper. På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se datasett) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene, og i Møre og Romsdal er tallet 28 prosent.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

Risikoen fra utvalgte klimapåvirkninger oppfattes i hovedsak som større i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Fylkeskommunen og statsforvalteren opplever risikoen for styrtregn, skred og flom som større enn landsgjennomsnittet. I kommunene i Møre og Romsdal oppleves risikoen for skred som mindre enn i gjennomsnittskommunen, men risikoen for flom som større.

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

For landbruket i Møre og Romsdal oppleves risikoen for styrtregn og flom som større enn landsgjennomsnittet. Innbyggerne i Møre og Romsdal ligger nærmere landsgjennomsnittet, men opplever skred som en noe større risiko enn gjenomsnittsinnbyggeren.

Stormflo og importert risiko

Ansatte i fylkeskommunen i Møre og Romsdal opplever stormflo som en vesentlig større risiko enn gjennomsnittsfylket. Kommunene og Statsforvalteren i Møre og Romsdal skiller seg lite fra landsgjennomsnittet.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Møre og Romsdal seg lite. Ansatte i kommunene i Møre og Romsdal svarer i noe større grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Innbyggerne i Møre og Romsdal etterspør mindre handling mot klimaendringene enn gjennomsnittsinnbyggeren, og noe mindre gjøres enn på landsbasis.

I Møre og Romsdal fylkeskommune svarer snaut tre prosent færre enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. I Statsforvalteren svarer to prosent færre enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere det samme.

Kommunene i Møre og Romsdal har gjennomført færre tiltak for klimatilpasning enn gjennomsnittskommunen. Nesten seks prosent færre i kommunene i Møre og Romsdal har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning. Samtidig sier i underkant av fire prosent flere enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem. Det er noe sprik mellom hvor mange tiltak som har blitt gjennomført og i hvor stor grad klimatilpasning prioriteres i kommunene i Møre og Romsdal.

Landbruket i Møre og Romsdal kommer nokså dårlig ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Ti prosent færre enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.

Åtte prosent færre av innbyggerne i Møre og Romsdal enn gjennomsnittsinnbyggeren mener at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. Avstanden til gjennomsnittsinnbyggeren er større når det gjelder innsatsen mot indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder. Der sier 18 prosent færre enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i at myndighetene bør øke innsatsen. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Innsatsen for klimatilpasning i Møre og Romsdal ligger i hovedsak under landsgjennomsnittet for de ulike gruppene.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Statsforvalteren i Møre og Romsdal skiller seg ut med en langt mer helhetlig tilnærming til klimatilpasning enn landsgjennomsnittet.

I Statsforvalteren i Møre og Romsdal svarer snaut 20 prosent flere enn landsgjennomsnittet at de i stor grad ser klimatilpasning i sammenheng andre politikkområder. Dette er den høyeste verdien for bærekraft vi har målt blant statsforvalterne.

Til forskjell svarer fylkeskommunen, kommunene og landbruket i Møre og Romsdal nokså gjennomsnittlig på indikatoren bærekraft. Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning og økonomi største barrierer mot klimatilpasning i forvaltningen i Møre og Romsdal.

Ser man forvaltningen i Møre og Romsdal under ett oppleves bemanning og økonomi som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Deretter følger manglende statlig samordning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen og kommunene i Møre og Romsdal større barrierer enn landsgjennomsnittet. Statsforvalteren i Møre og Romsdal opplever mindre barrierer.

Fylkeskommunen i Møre og Romsdal opplever særlig “politisk forståelse og forankring”, “kompetanse på klimatilpasning”, “bemanning” og “økonomi” som større barrierer enn i gjennomsnittsfylket.

I kommunene i Møre og Romsdal oppleves særlig “politisk forståelse og forankring” og “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene” som større barrierer enn i gjennomsnittskommunen, i tillegg til “kompetanse på klimatilpasning” og “bemanning”.

I Statsforvalteren i Møre og Romsdal oppleves “bemanning”, “økonomi”, “manglende statlig samordning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som mindre barrierer enn for landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for hvordan arbeidet med klimatilpasning er organisert. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer mot arbeidet med klimatilpasning og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er at de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For innbyggerne skiller Møre og Romsdal seg i stor grad fra landsgjennomsnittet. På landsbasis kommer “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig”, “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdvis 48, 65 og 59 prosent av innbyggerne i Møre og Romsdal svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. Dette er langt flere enn i resten av landet for alle tre tiltak.

73 prosent av bøndene i Møre og Romsdal (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Møre og Romsdal har synet på at staten og kommunene har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere har ligget relativt stabilt på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.