Vestfold

22. apr.

Høyt tilpasningsmoment i kommunene og i landbruket i Vestfold.

Basert på våre undersøkelser skiller synet på klimarisiko seg lite fra landsgjennomsnittet for alle gruppene i Vestfold, med unntak i kommunene hvor ansatte ser klimarisikoen som vesentlig større enn landsgjennomsnittet for kommuner.

Når det gjelder innsatsen for klimatilpasning har landbruket, kommunene, Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og til en viss grad innbyggerne i Vestfold gjennomført flere tiltak og aktiviteter enn landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe. Innsatsen i landbruket og i Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er den største i landet ifølge våre målinger. Unntaket her er fylkeskommuen i Vestfold og Telemark, som ligger vesentlig bak resten av landets fylkeskommuner hva gjelder innsats for klimatilpasning.

På spørsmål om de ser klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) har både kommunene og landbruket i Vestfold de høyeste verdiene vi har målt blant sine respektive grupper. Det er viktig å merke seg at få respondenter fra kommunene i Vestfold bidrar til å gjøre disse tallene usikre. For de andre gruppene i Vestfold er utslagene fra landsgjennomsnittet for indikatoren bærekraft relativt små (og vær oppmerksom på at bærekraft ikke er målt hos innbyggere).

Både kommunene, landbruket og til dels innbyggerne og Statsforvalteren i Vestfold (og Telemark) har et høyere tilpasningsmoment enn landsgjennomsnittet, basert på våre undersøkelser. Til forskjell ligger tilpasningsmomentet i fylkeskommunen i Vestfold og Telemark i hovedsak ligger under landsgjennomsnittet for fylkeskommuner, særlig på indikatoren innsats.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Kommunene i Vestfold skiller seg ut med et høyt syn på klimarisiko, sammenlignet med gjennomsnittskommunen.

Relativt til landsgjennomsnittet svarer nesten 14 prosent flere av de kommunalt ansatte i Vestfold at kommunen deres vil bli påvirket av et sett av ulike klimaendringer (merk at det er få respondenter fra kommunene i Vestfold, så tallene er usikre). Litt over to prosent flere i fylkeskommunen i Vestfold og Telemark enn i gjennomsnittskommunen svarer at deres fylke vil bli påvirket av klimaendringene i stor grad eller svært stor grad. Statsforvalteren skiller seg ikke fra landsgjennomsnittet for statsforvaltere i synet på klimarisiko.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene. I Vestfold svarer 31 prosent av innbyggerne det samme.

I landbruket har 15 prosent av bøndene (se datasett) på landsbasis svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. Snaue 20 prosent av bøndene i Vestfold tror sitt gårdsbruk vil bli negativt påvirket.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

Det er store variasjoner i synet på de ulike klimapåvirkningene i Vestfold.

I kommunene i Vestfold oppleves risikoen for styrtregn som større og risikoen for skred som mindre enn i gjennomsnittskommunen. Risikoen for flom oppleves gjennomsnittlig. Vær oppmerksom på at det er få respondenter fra kommunene i Vestfold, så tallene er forbundet med usikkerhet.

Statsforvalteren og fylkeskommunen i Vestfold og Telemark skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på styrtregn og skred, men opplever noe mindre fare for flom enn landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

Landbruket i Vestfold opplever flom som en større risiko enn landsgjennomsnittet og skred som en mindre risiko mot deres bruk enn landsgjennomsnittet. Innbyggerne opplever særlig styrtregn som en mindre risiko enn landsgjennomsnittet. Ellers er variasjonene små fra landsgjennomsnittet for de to gruppene.

Stormflo og importert risiko

Ansatte i Statsforvalteren i Vestfold og Telemark opplever stormflo som en langt mindre risiko enn gjennomsnittsfylket. Kommunene i Vestfold opplever risikoen for stormflo som langt større enn landsgjennomsnittet. Fylkeskommunen i Vestfold og Telemark skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i synet på stormflo.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark seg lite.

Ansatte i kommunene i Vestfold svarer i langt mindre grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge. Vær igjen oppmerksom på få respondenter.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

I landbruket i Vestfold er innsatsen for klimatilpasning stor, sammenlignet med resten av landet.

I Vestfold og Telemark fylkeskommune svarer 14 prosent færre enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. På samme spørsmål scorer Statsforvalteren i Vestfold og Telemark 8 prosent høyere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere.

Kommunene i Vestfold har gjennomført noen flere tiltak for klimatilpasning enn gjennomsnittskommunen. Rundt to prosent flere i kommunene i Vestfold har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning, men samtidig sier over 20 prosent flere enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem. Det er overraskende stor forskjell mellom hvor mange tiltak som har blitt gjennomført og i hvor stor grad klimatilpasning prioriteres i kommunene i Vestfold.

Landbruket i Vestfold kommer godt ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. 21 prosent flere enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.

Av innbyggerne i Vestfold mener snaut åtte prosent flere enn gjennomsnittsinnbyggeren at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På spørsmål om myndighetene må øke innsatsen for indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier drøyt 3 prosent flere enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i det. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Spesielt i landbruket har Vestfold gjennomført mange klimatilpasningstiltak, sammenlignet med øvrige fylker. Hos kommunene i Vestfold er innsatsen overraskende lav, sett opp imot at kommunene sier at klimatilpasning prioriteres høyt.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Kommunene og landbruket i Vestfold over landsgjennomsnittet når det gjelder helhetlig tilnærming til klimatilpasning.

I kommunene i Vestfold svarer 24 prosent flere enn landsgjennomsnittet at de i stor eller svært stor grad ser klimatilpasning i sammenheng andre politikkområder. I landbruket svarer 14 prosent flere enn landsgjennomsnittet at de har fokus på bærekraft, basert på vår indikator. Dette er de høyeste verdiene for bærekraft vi har målt blant kommunene og i landbruket. Det er viktig å huske på at få respondenter i kommunene i Vestfold gjør tallene usikre.

I Statsforvalteren i Vestfold og Telemark ligger 4 prosent over landsgjennomsnittet når det gjelder indikatoren bærekraft.I fylkeskommunen i Vestfold og Telemark svarer 4 prosent færre enn landsgjennomsnittet det samme. Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Vestfold.

Ser man forvaltningen i Vestfold under ett oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen større barrierer enn landsgjennomsnittet, imens kommunene og Statsforvalteren i Vestfold (og Telemark) opplever færre barrierer.

Fylkeskommunen i Vestfold og Telemark opplever særlig “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning”, “bemanning”, “økonomi” og “manglende statlig samordning” som større barrierer enn i gjennomsnittsfylket.

I kommunene i Vestfold oppleves særlig “politisk forståelse og forankring”, “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning” og “bemanning” som mindre barrierer enn i gjennomsnittskommunen. “Økonomi” og i noen grad “manglende statlig samordning” oppleves som en større barriere enn i gjennomsnittskommunen.

I Statsforvalteren i Vestfold og Telemark oppleves “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “økonomi”, “manglende statlig samordning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som mindre barrierer enn for landsgjennomsnittet. “Bemanning” oppleves som en større barriere.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for organiseringen av arbeidet med klimatilpasning. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer for klimatilpasningsarbeidet og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For innbyggerne skiller Vestfold seg i noen grad fra landsgjennomsnittet. På landsbasis kommer “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning”, “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdsvis 28, 54 og 34 prosent av innbyggerne i Vestfold svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. På landsbasis tallverdiene for de samme barrierene henholdsvis 36, 50 og 40 prosent.

72 prosent av bøndene i Vestfold (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Vestfold har synet på at staten og kommunene har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene ligget nokså stabilt fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere har gått ned på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.