Nordland

22. apr.

Statsforvalteren og kommunene bak landsgjennomsnittet i et varierende fylke på klimatilpasning.

Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko lavere enn landsgjennomsnittet i Statsforvalteren, kommunene og blant innbyggerne i Nordland. Landbruket i Nordland derimot, oppfatter klimarisikoen mot sitt landbruk som høyere enn landsgjennomsnittet i landbruket.

Også når det gjelder innsatsen for klimatilpasning i Nordland ligger Statsforvalteren, kommunene og landbruket under landsgjennomsnittet. Samtidig er innsatsen i Nordland fylkeskommune stor sammenlignet med de andre fylkeskommunene i landet.

På spørsmål om de ser klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) er det spesielt Statsforvalteren og kommunene i Nordland som skiller seg ut med vesentlig lavere verdier enn landsgjennomsnittet. Basert på våre undersøkelser arbeides det noe mer bærekraftig med klimatilpasning i landbruket i Nordland enn landsgjennomsnittet.

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i Statsforvalteren og kommunene i Nordland ligger vesentlig under landsgjennomsnittet. Gitt at dette er de to viktigste forvaltningsaktørene i det lokale klimatilpasningsarbeidet peker våre undersøkelser på at Nordland ligger relativt dårlig an i arbeidet med klimatilpasning i forhold til de fleste andre fylker. Også innbyggerne i Nordland har kommer ut bak landsgjennomsnittet på indikatoren risikosyn (men merk at bærekraft ikke er målt hos innbyggere).

Når det er sagt viser våre tall at fylkeskommunen og landbruket i Nordland kommer noe bedre ut enn landsgjennomsnittet i sine respektive grupper. Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Landbruket skiller seg fra de øvrige gruppene i synet på klimarisiko.

I landbruket har 15 prosent av bøndene på landsbasis (se det tilhørende datasettet) svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. I Nordland svarer snaue 24 prosent det samme.

Ellers ligger Nordland bak landsgjennomsnittet i synet på klimarisiko. Blant kommunene svarer 13 prosent færre enn landsgjennomsnittet at kommunen vil bli negativt påvirket av ulike sider ved klimaendringene. Også Statsforvalteren i Nordland ligger 8 prosent under gjennomsnittet for statsforvaltere i synet på klimarisiko. Fylkeskommunen skiller seg ikke fra gjennomsnittskommunen.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se datasett) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene, men i Nordland er tallet nærmere 20 prosent.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

Det er store variasjoner i synet på de ulike klimapåvirkningene i Nordland.

Ansatte i kommunene opplever risikoen for styrtregn, skred og flom som langt mindre enn gjennomsnittskommunen. Statsforvalteren og fylkeskommunen skiller seg lite fra landsgjennomsnittet, men når det gjelder flom oppleves risikoen som noe større i fylkeskommunen og noe mindre i Statsforvalteren.

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

For innbyggerne og bøndene i Nordland oppleves risikoen for styrtregn som større enn landsgjennomsnittet. I landbruket i Nordland oppleves risikoen for flom som noe større enn landsgjennomsnittet. Ellers skiller disse to gruppene seg lite fra landsgjennomsnittet.

Stormflo og importert risiko

I synet på stormflo skiller forvaltningen i Nordland seg lite ut fra resten av landet.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Ansatte i fylkeskommunen og i noen grad Statsforvalteren i Nordland opplever grenseoverskridende klimarisiko som enda større enn landsgjennomsnittet. For kommunene i Nordland er det små forskjeller fra gjennomsnittskommunen.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Høy innsats for klimatilpasning i fylkeskommunen i Nordland sammenlignet med gjennomsnittsfylket. Innsatsen ellers i fylket noe under landsgjennomsnittet.

I Nordland fylkeskommune svarer over elleve prosent flere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. I Statsforvalteren svarer snaut fire prosent færre enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere det samme.

Kommunene i Nordland har gjennomført noe færre tiltak for klimatilpasning enn gjennomsnittskommunen. Tre prosent færre i kommunene har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning. Samtidig sier i over 7 prosent færre enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem.

Landbruket i Nordland kommer nokså dårlig ut sammenlignet med landsgjennomsnittet. Syv prosent færre enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.

Av innbyggerne i Nordland mener fire prosent færre enn gjennomsnittsinnbyggeren at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På spørsmål om myndighetene må øke innsatsen for indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier fire prosent flere enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i det. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Innsatsen for klimatilpasning i Nordland ligger i hovedsak under landsgjennomsnittet for de ulike gruppene, med unntak av fylkeskommunen.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Kommunene og Statsforvalteren i Nordland under landsgjennomsnittet når det gjelder helhetlig tilnærming til klimatilpasning.

I kommunene i Nordland svarer snaut 15 prosent færre enn landsgjennomsnittet at de i stor grad ser klimatilpasning i sammenheng andre politikkområder. Statsforvalteren i Nordland ligger over 16 prosent under landsgjennomsnittet når det gjelder indikatoren bærekraft.

I landbruket i Nordland svarer fem prosent flere enn landsgjennomsnittet at de har fokus på bærekraft, basert på vår indikator. Fylkeskommunen i Nordland ligger drøyt to prosent over landsgjennomsnittet for indikatoren bærekraft. Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Nordland, i tillegg til kompetanse på tilpasning.

Ser man forvaltningen i Nordland under ett oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen, Statsforvalteren og kommunene i Nordland større barrierer.

Fylkeskommunen i Nordland opplever særlig “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning”, “økonomi”, “manglende statlig samordning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som større barrierer enn i gjennomsnittsfylket.

I kommunene i Nordland oppleves “politisk forståelse og forankring”, “kompetanse på klimatilpasning”, “bemanning” og “manglende statlig samordning” som større barrierer enn i gjennomsnittskommuen.

I Statsforvalteren i Nordland oppleves “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene” og “kompetanse på klimatilpasning” som større barrierer enn for landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for hvordan arbeidet med klimatilpasning er organisert. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer mot arbeidet med klimatilpasning og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er at de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

På landsbasis kommer “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning”, “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdvis 33, 38 og 32 prosent av innbyggerne i Nordland svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. Særlig “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig” og “økonomiske støtteordninger” er det færre som opplever som en barriere i Nordland, sammenlignet gjennomsnittsinnbyggeren.

87 prosent av bøndene i Nordland (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Nordland har synet på at staten og kommunene har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere har falt på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.