På tross av at kommunenes innsats for å tilpasse seg klimaendringene er styrket, oppleves tilpasning mer utfordrende enn tidligere år, viser nye tall fra Norsk klimamonitor.

En spørreundersøkelse viser at kommunene i større grad ser naturområder og biologisk mangfold i sammenheng med klimatilpasning enn tidligere.

2023 var et rekordår preget av ekstremvær i verden og i Norge. Samtidig er det stadig flere som mener at kommunen deres vil bli negativt påvirket av klimaendringer og at vi merker klimaendringene nå.

Hvor blir klimaendringene mest krevende? Hvem gjør mest innen klimatilpasning? Og hvem er utsatt for størst klimarisiko?

Kostnadene for vær- og naturskader har aldri vært høyere i Norge enn i 2023. Nå faller befolkningen sin tillit til myndighetenes innsats for å beskytte befolkningen mot klimaendringene.

Ny spørreundersøkelse viser at kommunene gjør mer enn for tre år siden for å tilpasse seg klimaendringene innenfor alle undersøkte fagområder, selv om økningen er nokså beskjeden.

Ekstremvær både hjemme og i utlandet preget sommeren 2023. Nå svarer fire av ti nordmenn at de har endret ferieplaner eller sannsynligvis kommer til å gjøre det i fremtiden.

Direktoratene etterspør helhetlig måling og rapportering av innsatsen med klimatilpasning.

Direktoratene vi har spurt har generelt en klar forståelse av hvordan de skal arbeide med klimatilpasning fremover.

Energisektoren vurderer i stor grad både klimaendringar og samfunnsendringar når de planlegg for framtida. Ressursar til kraftnettet og nye miljøkrav er viktige å sjå i samanheng med eit endra klima.

Energibransjen ser klart potensial for auka produksjon av vass- og vindkraft som ei følgje av klimaendringar. Samstundes er dei uroa for straumforsyninga og for øydeleggingar som kan oppstå ved naturskadehendingar.

Nesten halvparten meiner at vi merkar klimaendringane no. Dei som jobbar med distribusjon av straum er usikre på om dei gjer for nok for å redusere konsekvensane av eit endra klima.

Who will be most affected by climate change in the future? Who is the most vulnerable? And who is doing the most to adapt?

Perioder med mye regn vil påvirke driften mest de neste tiårene, mener norske bønder. Mange forventer også lengre vekstsesong, men det er store regionale forskjeller.

Hvem blir mest påvirket av klimaendringer i fremtiden? Hvem er mest sårbare for det som kommer? Og hvem gjør mest for å tilpasse seg?

Bøndene bruker egen innsats og egen lommebok for å ruste seg mot klimaendringer. Skal de øke innsatsen i takt med utfordringene, må bøndene ha mer å rutte med.

Årets individundersøking viser ei endring i kven folk flest meiner er ansvarlege for å sikre oss mot klimakonsekvensar. Staten er framleis på topp, men fleire meiner kommunane har ansvaret.

Antallet klimarelaterte skader på boliger er økende. Samtidig oppgir mange, særlig i Sør- og Øst-Norge at de ikke er bekymret for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på boligen.

Ambisjonsnivået og viljen til å drive klimatilpassingsarbeid i kommunane har auka. Likevel er det barrierar som gjer at kommunane ikkje får gjort jobben på den måten dei vil.

Over halvparten av boligeiere etterlyser mer informasjon om hvordan de kan førebygge skader fra økt nedbør, flom og overvann.