Norske banker tar fysisk klimarisiko på alvor
Norske banker tar stadig større ansvar for bærekraft og klimarisiko. En ny undersøkelse viser hvordan bankene innlemmer eller planlegger for å innlemme fysisk klimarisiko i sine strategier.
En fersk undersøkelse blant norske banker gir innsikt i hvordan de arbeider med bærekraft og klimarisiko. Undersøkelsen ble sendt til bærekraftsansvarlige i 90 ulike banker, hvorav 24 respondenter svarte på undersøkelsen. Resultatene viser at bankene inkluderer fysisk klimarisiko i sine bærekraftstrategier. Alle som svarte mener at fysisk klimarisiko er en del av bedriftens fokus på bærekraft, hvorav 8 svarte at fysisk klimarisiko i stor grad er en del av deres bærekraftsfokus, imens 14 svarte i «noen grad».
På et annet spørsmål svarer 17 av bankene at de har inkludert klimarisiko i deres bærekraftstrategi, fem banker har ikke inkludert hensyn til klimarisiko i bærekraftstrategien, mens to banker ikke har noen bærekraftstrategi. Bankene involverer flere avdelinger i arbeidet med klimarisiko, inkludert risikostyring, bærekraft, stab/ledelse, kreditt og hvitvaskingskontroll. Dette tverrfaglige samarbeidet er avgjørende for å håndtere de sammensatte utfordringene knyttet til fysisk klimarisiko.
Samarbeid gir bedre løsninger
Undersøkelsen viser at de fleste bankene som svarte deltar i nettverk hvor fysisk klimarisiko og skadeforebygging diskuteres. Dette samarbeidet, både internt og eksternt, bidrar til økt kunnskap og bedre løsninger for klimatilpasning. Flere banker ser også potensialet i å samarbeide med teknologiselskaper som spesialiserer seg på klimarisiko, samt med produkt- og tjenesteleverandører.
Tiltak for skadeforebygging
Undersøkelsen viser at litt flere enn halvparten av bankene premierer næringskunder som gjennomfører forebyggende tiltak, blant annet gjennom rentereduksjon. Litt under halvparten av bankene driver med kundetilpasset rådgivning om fysisk klimarisiko til kundene for å forebygge skader. Øvrige tiltak som har vært undersøkt i undersøkelsen gjennomføres i mindre grad i dag, men en overvekt av bankene anser det som aktuelt å varsle kunder som ligger i en dokumentert risikosone for vær- og naturskader, og å premiere naturbaserte løsninger.
Ovenfor private kunder er bildet noe annerledes. 8 av 23 bedrifter premierer privatkunder som gjennomfører forebyggende tiltak, og 7 av 23 tilbyr kundetilpasset rådgivning om fysisk klimarisiko og skadeforebygging. Flere enn halvparten svarer imidlertid at det er aktuelt å innføre gulrøtter fremover.
Drivere og barrierer
Undersøkelsen identifiserer også de viktigste driverne for bankenes arbeid med forebygging og reduksjon av fysisk klimarisko. Regulatoriske rammebetingelser fremstår som den viktigste driveren, mens de viktigste barrierene er manglende kunnskap og kompetanse hos kunden og manglende data, terskelverdier og måleparametere som kan brukes til å sette vilkår (for eksempel alder på taktekking, antall taknedløp og type drenering)
Det er bred enighet blant respondentene om at finansnæringen bør ta et felles ansvar for å styrke insentivene til skadeforebygging. Et nytt regulatorisk rammeverk og offentlige støtteordninger kan være nødvendige for å fremme klimatilpasning gjennom banktjenester.
Klimamonitor finans
Formålet med finansundersøkelsen var å finne ut av hva banker og forsikringsselskaper gjør for å fremme skadeforebygging i dag, og hva de tenker de kan gjøre i fremtiden. Datainnsamlingen foregikk i januar og februar 2025 og svarene ble behandlet digitalt og oppsummert i Excel.
Spørsmålene ble sendt ut av Finans Norge til en kontaktliste over bærekraftsansvarlige i banker blant deres medlemmer. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 90 personer, én per bank, hvorav 24 personer svarte på undersøkelsen. Av disse har 20 respondenter bærekraft som ansvarsområde.
finansundersøkelsen ble gjennomført av SINTEF våren 2025.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
