Et knapt flertall for overvannsgebyr i storbyområder

sivilsamfunn

13. mai

Bedre håndtering av overvann kan redusere skader fra kraftig regn. Et knapt flertall av storbybeboere støtter innføringen av et overvannsgebyr som gir kommunene flere muligheter til å håndtere vann på avveie.

Skader fra vanninntrenging utenfra og stopp i avløp utgjør nær halvparten av de samlede erstatninger etter natur- og værrelaterte hendelser i Norge det siste tiåret. En vanlig årsak er overvann som oppstår ved kraftig nedbør i tettbygde områder. Kraftig regn kan blant annet håndteres med åpne grøfter og regnbed, som både forebygger skader og gir flere grøntområder. I dag kan ikke kommunens vann- og avløpsgebyr brukes til å finansiere denne typen tiltak. Overvannsutvalget (NOU 2015:16 Overvann i byer og tettsteder) foreslo at kommunene bør få mulighet til å innføre et eget overvannsgebyr, rettet mot håndtering av overvann utenom vann- og avløpsnettet. Det er foreløpig ikke besluttet om kommunene skal få lov til å innføre et overvannsgebyr, men Miljødirektoratet skal snart sende et forslag på høring.

Litt under halvparten er sterkt eller delvis for et overvannsgebyr

Vi har kartlagt støtten til innføring av kommunale overvannsgebyr i Norge. Vi spurte et representativt utvalg av nordmenn hvordan de stiller seg til at boligeiere i deres kommune må betale et årlig gebyr for å håndtere kraftig regn ved hjelp av grøfter, regnbed og lignende.

Basert på svar fra rundt 2200 respondenter, finner vi at 43 prosent er sterkt eller delvis for innføringen av et overvannsgebyr i sin kommune. Omtrent 36 er sterkt eller delvis imot, mens de resterende 21 prosent er verken for eller imot, eller vet ikke.

Disse spørsmålene ble stilt:

Hvordan stiller du deg til at boligeiere i din kommune må betale et årlig gebyr for å håndtere kraftig regn ved hjelp av grøfter, regnbed og lignende?

Respondentene kunne velge mellom «sterkt for», «delvis for», «verken for eller imot», «delvis imot», «sterkt imot» og «vet ikke». Forut for spørsmålet fikk respondentene følgende informasjon:

Kraftig regn kan håndteres med åpne grøfter og regnbed, noe som både forebygger skader og gir flere grøntområder. Kommunens vann- og avløpsgebyr kan ikke brukes til å betale for dette. Dersom skader fra kraftig regn ikke begrenses, kan boligforsikringen bli dyrere i framtiden. Se for deg at kommunen kan innføre et gebyr, som boligeiere betaler ut fra hvor mye vann som renner fra eiendommen (overvannsgebyr). For en vanlig enebolig kan gebyret bli mellom 500 og 1000 kroner i året. Pengene brukes på løsninger for å håndtere kraftig regn.

Et knapt flertall for overvannsgebyr i storbyområder

En sammenlikning av respondenter etter hvor de bor, viser høyest støtte til overvannsgebyr i tettbygde strøk. Mens 54 prosent av de som bor i en storby er sterkt eller delvis for et overvannsgebyr, er tilsvarende andel blant personer bosatt i spredtbygde strøk kun på 30 prosent. Den lavere støtten kan ha sammenheng med at overvann i mindre grad er et problem i spredtbygde områder.

Personer som bor i bygård/boligblokk er mer positive til overvannsgebyret enn de som bor i enebolig eller tomannsbolig, rekkehus eller lignende. Den høyere støtten kan ha sammenheng med at blokkbeboere i mindre grad forventer å måtte betale gebyret (en enebolig brukes som et eksempel i informasjonsteksten til respondentene). Selv blant eneboligbeboere i storbyer oppgir imidlertid rundt 50 prosent at de er sterkt eller delvis for gebyret (ikke vist i figur).

Støtte til et overvannsgebyr er høyest i Oslo, etterfulgt av Trøndelag, mens motstanden er størst på sørlandet (ikke vist i figur).

Respondentene fikk også følgende spørsmål:

Har du tidligere erfart skader på boligen og/eller tomten din som følge av kraftig regn?

Respondentene kunne velge mellom «ja», «nei» eller «vet ikke».

Hvor bekymret er du for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på din bolig og/eller tomt?»

Respondentene kunne velge mellom «svært bekymret», «bekymret», «noe bekymret», «lite bekymret» og «ikke bekymret i det hele tatt».

Hvilken beskrivelse passer best på området du bor i?

Respondentene kunne velge mellom «En storby», «En forstad eller utkanten av en storby», «En liten eller mellomstor by», «Et bygdesentrum» eller «Et spredtbygd strøk».

Hva er din bosituasjon?

Respondentene kunne velge mellom «Jeg bor i enebolig», «Jeg bor i tomannsbolig/flermannsbolig, rekkehus, kjedehus eller annen type småhus», «Jeg bor i bygård eller boligblokk», eller «Annet». Vi ser bort ifra de som har svart «Annet» om bosituasjon (rundt to prosent).

Vi skiller mellom landsdelene «Oslo», «Østlandet», Sørlandet», «Vestlandet», «Trøndelag» og «Nord-Norge».

Høyere støtte blant de som er bekymret for skader

Støtten til et overvannsgebyr kan avhenge av tidligere erfaringer med skader eller bekymringer for fremtidige skader. Vi har spurt respondentene om de har erfart skader på sin bolig og/eller tomt som følge av kraftig regn, og hvor bekymret de er for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på sin bolig og/eller tomt (se egen sak). Et mindretall (14 prosent) har erfart skader på bolig og/eller tomt som følge av kraftig regn. Disse personene er litt mer positive til et overvannsgebyr enn de som ikke har hatt slike erfaringer. Rundt 49 prosent av de med skadeerfaring er sterkt eller delvis for et overvannsgebyr, mens andelen blant de som ikke har tilsvarende skadeerfaring er på 42 prosent (ikke vist i figur).

Når vi i stedet bryter opp svarene etter hvorvidt respondentene er bekymret for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på sin bolig og/eller tomt, ser vi tydeligere forskjeller. Blant de som er svært bekymret eller bekymret for skader, er rundt 60 prosent sterkt eller delvis for innføringen av et overvannsgebyr i sin kommune. Til sammenlikning er støtten bare på 37 prosent blant de som er lite eller ikke bekymret for skader.

Klimamonitor individ
Spørreundersøkelsen ble gjennomført høsten 2024 gjennom å spørre et utvalg nordmenn om oppfatninger om klimatilpasning og klimaendringer. Tallene som er presentert er vektet basert på variablene alder, kjønn, landsdel og utdanning for å få et representativt bilde av befolkningen.

Dataene i individundersøkelsen til Norsk klimamonitor er produsert av DIGSSCORE ved Universitetet i Bergen. Forskere fra Vestlandsforsking og CICERO deltok i datainnsamlinga.

Last ned fullstendig datasett (.xlsx)