Bøndene bruker egen innsats og egen lommebok for å ruste seg mot klimaendringer. Skal de øke innsatsen i takt med utfordringene, må bøndene ha mer å rutte med.

Årets individundersøking viser ei endring i kven folk flest meiner er ansvarlege for å sikre oss mot klimakonsekvensar. Staten er framleis på topp, men fleire meiner kommunane har ansvaret.

Antallet klimarelaterte skader på boliger er økende. Samtidig oppgir mange, særlig i Sør- og Øst-Norge at de ikke er bekymret for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på boligen.

Ambisjonsnivået og viljen til å drive klimatilpassingsarbeid i kommunane har auka. Likevel er det barrierar som gjer at kommunane ikkje får gjort jobben på den måten dei vil.

Over halvparten av boligeiere etterlyser mer informasjon om hvordan de kan førebygge skader fra økt nedbør, flom og overvann.

Norske bønder forventer at klimaendringene vil både gi utfordringer og bedrede forhold, men det er regionale forskjeller og en del usikkerhet.

Det norske landbruket trenger en skikkelig omstilling, mener bøndene selv. Ifølge dem er det viktigste tiltaket å øke beitebruken.

3 av 5 tilsette i fylka meiner at regionreforma har styrka arbeidet med klimatilpassing. Men kommunesamanslåingane har ikkje hatt like stor effekt, meiner dei.

Staten samarbeider for dårleg på tvers av departement og direktorat. Det er den største barrieren for klimatilpassing, meiner tilsette hjå fylkeskommunane. Statsforvaltarane er ikkje heilt samde.

Torsdag 15. desember la Noradapt og Norsk klimamonitor fram resultata frå spørjeundersøkinga om klimatilpassing på fylkesnivå.

9 av 10 som jobbar i fylkeskommunane og statsforvaltarane meiner at grenseoverskridande klimarisiko kjem til å ramme oss hardt. Berre styrtregn blir sett på som meir sannsynleg.

Nordmenn flest meiner dei negative konsekvensane av klimaendringane enten ligg i framtida eller aldri kjem til å kome.

Periodar med mykje regn er definitivt det folk trur vil få mest betydning i framtida. Men på fylkesnivå er det stor variasjon.

Berre éin av fem meiner at det er viktigare å bruke pengar på nye vegprosjekt enn å sikre dei vegane me allereie har.

Berre éin av fem meiner at det er viktigare å bruke pengar på nye vegprosjekt enn å sikre dei vegane me allereie har.

Halvparten svarar at dei er villig til å betale meir bompengar på vegar dei brukar jamnleg for at desse skal sikrast betre mot ras og skred.

Regionalt nivå mener de ikke får frem viktigheten av klimatilpasningsarbeidet ovenfor kommunene. Samtidig peker kommunene på manglende regional prioritet som en barriere i arbeidet.

Ny sammenstilling viser uenighet mellom kommuner og fylkeskommuner om hvorvidt arbeidet med klimatilpasning blir prioritert.

For å kunne gjennomføre arbeidet med klimatilpasning er det behov for mer ressurser. Dette gjelder både på kommunalt og regionalt nivå.

På regionalt nivå vurderes egne virkemidler som de viktigste, i motsetning til kommunene som vurderer finansiering som klart viktigst.