Direktoratene etterspør helhetlig måling og rapportering av innsatsen med klimatilpasning.

Energisektoren vurderer i stor grad både klimaendringar og samfunnsendringar når de planlegg for framtida. Ressursar til kraftnettet og nye miljøkrav er viktige å sjå i samanheng med eit endra klima.

Energibransjen ser klart potensial for auka produksjon av vass- og vindkraft som ei følgje av klimaendringar. Samstundes er dei uroa for straumforsyninga og for øydeleggingar som kan oppstå ved naturskadehendingar.

Nesten halvparten meiner at vi merkar klimaendringane no. Dei som jobbar med distribusjon av straum er usikre på om dei gjer for nok for å redusere konsekvensane av eit endra klima.

Perioder med mye regn vil påvirke driften mest de neste tiårene, mener norske bønder. Mange forventer også lengre vekstsesong, men det er store regionale forskjeller.

Bøndene bruker egen innsats og egen lommebok for å ruste seg mot klimaendringer. Skal de øke innsatsen i takt med utfordringene, må bøndene ha mer å rutte med.

Norske bønder forventer at klimaendringene vil både gi utfordringer og bedrede forhold, men det er regionale forskjeller og en del usikkerhet.

Det norske landbruket trenger en skikkelig omstilling, mener bøndene selv. Ifølge dem er det viktigste tiltaket å øke beitebruken.

I gjennomsnitt 40% av konsulentene svarer at deres virksomhet i stor grad vurderer samspillet mellom klimatilpasningstiltak og andre viktige hensyn i sine prosjekt.

På spørsmål om barrierer for å gjennomføre klimatilpasningstiltak, svarer norske konsulenter at de største er knyttet til manglende økonomisk insentiv, lav kompetanse, fraværende initiativ og uklare krav.

På spørsmål om barrierer for å gjennomføre klimatilpasningstiltak, svarer norske konsulenter at de største er knyttet til manglende økonomisk insentiv, lav kompetanse, fraværende initiativ og uklare krav.

Norske konsulenter mener både dem selv og andre konsulentselskap har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse om klimatilpasning.

Sammenlignet med offentlig forvaltning, har næringslivet lavest kunnskapsnivå når det kommer til klimatilpasning.

Samanlikna med offentleg forvaltning, stiller oppdragsgivarar frå det private næringslivet sjeldnare krav til at klimatilpassing skal inkluderast i konsulentoppdrag.