Økonomi er det største problemet – likevel betaler bøndene selv
Bøndene bruker egen innsats og egen lommebok for å ruste seg mot klimaendringer. Skal de øke innsatsen i takt med utfordringene, må bøndene ha mer å rutte med.
Det er konklusjonen bøndene kommer med selv i årets landbruksundersøkelse i Norsk klimamonitor.
De aller fleste som har gjennomført tiltak for klimatilpasning oppgir å ha finansiert dette kun ved eget arbeid og/eller ved hjelp av egne økonomiske midler. 64 prosent svarer at tiltakene krevde eget arbeid og egne økonomisk midler og 12 prosent at tiltakene bare krevde eget arbeid og ingen økonomiske utlegg.
Av de som har mottatt støtte, svarer 17 prosent at de har mottatt under halvparten av de økonomiske utleggene i støtte, 4 prosent at de har mottatt om lag halvparten i støtte og bare 1 prosent at de har mottatt mer enn halvparten i støtte.
Landbruksdirektoratet har et Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) som skal dekke også klimarådgivning og klimatilpasning. Flere kommuner minner hvert år om å søke slike midler. At ikke flere bønder oppgir at de benytter slike midler kan komme av manglende eller avslåtte søknader eller underfinansiering av tilskuddsordningen.
Mange gjør tiltak
2 av 3 bønder, 66 prosent, har gjennomført ett eller flere fullstendige klimatilpasningstiltak på gården. 24 prosent svarer at de bare har delvis gjennomført ett eller flere tiltak, mens 4 prosent svarer at de bare har planlagt ett eller flere tiltak på gården.
Bare 6 prosent av bøndene oppgir at de ikke har gjennomført eller planlegger å gjennomføre klimatilpasningstiltak.
På tross av at bøndene gjør mye for å tilpasse seg et endret klima, er det nok mange som gjerne skulle gjort mer. På et annet spørsmål i undersøkelsen svarer halvparten av bøndene at norsk landbruk er dårlig forberedt på klimaendringene, og at store omstillingsprosesser må til for å møte utfordringene.
Tiltakene koster
For å styrke innsatsen, mener et flertall av bøndene at det er spesielt behov for generelt bedret økonomi (78 prosent) og økt støtte til drenering (55 prosent). 25 prosent mener at investeringsordninger for lettere maskinpark er et viktig tiltak. 19 prosent mener det samme om støtteordninger for dekk- og fangvekster.
Behov for forbedret økonomi er et gjennomgående tema i norsk landbruk. Forskningen viser at bønder er avhengig av nye tilskudds- og støtteordninger for å gjennomføre klimatilpasninger og legge om til miljøvennlige produksjonsformer.
Det er viktig å forstå hvorfor eksisterende støtteordninger i liten grad dekker klimatilpasningstiltak, ettersom bøndene etterlyser dette. Her er både Naturskadeordningen og Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) relevant.
Drenering viktigst
Drenering er det vanligste tiltaket bøndene oppgir å allerede ha gjennomført helt eller delvis (68 prosent).
Relativt få (2 – 29 prosent) oppgir å være helt ferdig med hvert av klimatilpasningstiltakene.
Mens landbruket har fått anbefalinger for tiltak mot klimaendringer, har få undersøkelser tatt for seg hvilke tiltak bøndene har eller planlegger å utføre. Forskning på tilpasningstiltak generelt viser at vannrelaterte tiltak koster mest.
Klimamonitor Landbruk
Spørsmålene i denne undersøkelsen handler om hvordan bøndene ser på og
arbeider
med klimaendringer og klimatilpasning.
Dataene ble
samlet inn av AgriAnalyse via en-postundersøkelse i
oktober og november 2022. Det ble trukket et
representativt utvalg fra Landbrukets Dataflyt og
totalt 1022 personer ble intervjuet. Resultatene
må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1.4 – 3.2
prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene
for undergrupper er noe større.
Landbruksundersøkelsen er et samarbeid mellom Norce og Vestlandsforskning.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
