Innlandet

22. apr.

Fylkeskommunen over landsgjennomsnittet i et fylke med varierende tilpasningsmoment.

Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko hos Statsforvalteren og fylkeskommunen i Innlandet større enn landsgjennomsnittet for de to gruppene. Oppfattelsen av klimarisiko blant innbyggere, landbruket og i noen grad kommunene i Innlandet er derimot mindre enn landsgjennomsnittet.

Når det gjelder innsatsen i Innlandet ligger landbruket og Statsforvalteren noe foran landsgjennomsnittet. Fylkeskommunen og kommunene skiller seg lite fra landsgjennomsnittet.

Også på spørsmål om en arbeider med klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder (bærekraft) svarer gruppene i Innlandet nokså gjennomsnittlig (vær oppmerksom på at bærekraft ikke er målt hos innbyggere). Statsforvalteren i Innlandet ligger noe under landsgjennomsnittet når det gjelder bærekraft.

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen i Innlandet ligger noe over gjennomsnittsfylket. Hos Statsforvalteren og i landbruket i Innlandet er bildet mer blandet, men det er i de to forvaltningsnivåene lengst vekk fra innbyggerne at tilpasningsmomentet i Innlandet er størst, basert på våre tall. Tilpasningsmomentet i kommunene i Innlandet ligger veldig nære gjennomsnittskommunen. For innbyggerne i Innlandet er det kun risikosynet som skiller seg ut negativt sammenlignet med landsgjennomsnittet for innbyggere.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesprofilene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i prosentvis avvik. Fylkesprofilene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller bærekraft. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I fylkesprofilene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Bærekraft og Risikosyn:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Bærekraft forstås som i hvor stor grad man tenker klimatilpasning i samspill med andre utfordringer som utslippsreduksjoner, naturtap og folkehelse. En bærekraftig tilnærming til klimatilpasningsarbeidet er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor ikke skaper sårbarheter andre steder.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Fylkeskommunen og Statsforvalteren i Innlandet skiller seg ut med en oppfattelse av høy klimarisiko.

I fylkeskommunen i Innlandet svarer 6,5 prosent flere enn i gjennomsnittsfylket at deres fylke vil bli påvirket av klimaendringene i stor grad eller svært stor grad. I Statsforvalteren i Innlandet svarer 8 prosent flere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere det samme. Relativt til landsgjennomsnittet svarer to prosent færre av de kommunalt ansatte i Innlandet at kommunen deres vil bli påvirket av et sett av ulike klimaendringer.

For å sikre sammenlignbarhet med de øvrige fylkene har vi eliminert spørsmålene som omhandler oppfattelsen av klimarisiko knyttet til kystlinjen (stormflo, havnivåastigning) i Innlandet.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene. I Innlandet svarer kun litt over 18 prosent det samme.

I landbruket har 15 prosent av bøndene (se datasett) på landsbasis svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. Under ni prosent av bøndene i Innlandet svarer det samme om deres gårdsbruk.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

Det er store variasjoner i synet på de ulike klimapåvirkningene i Innlandet.

I kommunene i Innlandet oppleves risikoen for styrtregn som noe større enn i gjennomsnittskommunen, imens risikoen for skred og flom oppleves som mindre. I fylkeskommunen oppleves risikoen for flom som større enn landsgjennomsnittet, imens synet på styrtregn og skred skiller seg lite fra landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at landsgjennomsnittet for fylkeskommunen og Statsforvalteren er høyt for de nevnte klimapåvirkninger. Landsgjennomsnittet er mer varierende for kommunene, noe som åpner for større avvik fra landsgjennomsnittet.

Både blant innbyggere og landbruket i Innlandet oppleves styrtregn og til dels skred som en mindre risiko enn for landsgjennomsnittet. For innbyggerne oppleves flom som en større risiko enn gjennomsnittsinnbyggeren.

Stormflo og importert risiko

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Innlandet seg nokså lite. Heller ikke kommunene i Innlandet skiller seg ut i synet på importert klimarisiko.

Når det gjelder stormflo har Innlandet ingen kystlinje og rammes dermed ikke av denne klimapåvirkningen.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Litt over gjennomsnittlig innsats for klimatilpasning i Innlandet.

I Innlandet fylkeskommune svarer to prosent flere enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. I Statsforvalteren svarer over 3 prosent flere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere det samme.

Det er små forskjeller på innsatsen i kommunene i Innlandet og i gjennomsnittskommunen. Ett prosent flere i kommunene i Innlandet har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning. Samtidig sier litt over tre prosent færre enn landsgjennomsnittet at klimatilpasning i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem.

Landbruket i Innlandet kommer noe bedre ut enn landsgjennomsnittet. Fem prosent flere enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.

Når det gjelder innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning svinger innbyggerne i Innlandet i begge retninger. Nesten fem prosent færre av innbyggerne i Innlandet enn gjennomsnittsinnbyggeren mener at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På tilsvarende spørsmål om myndighetenes innsats mot indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier snaut fem prosent flere enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i at myndighetene bør øke innsatsen.

Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene, en verdi som blir tilnærmet lik null (altså ingen avvik fra landsgjennomsnittet) i Innlandet sitt tilfelle.

Innsatsen for klimatilpasning i Innlandet ligger i hovedsak noe over landsgjennomsnittet de fleste gruppene.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Bærekraft - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Statsforvalteren i Innlandet under landsgjennomsnittet når det gjelder helhetlig tilnærming til klimatilpasning i et ellers nokså gjennomsnittlig fylke.

I Statsforvalteren i Innlandet svarer syv prosent færre enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere at klimatilpasning ses i sammenheng med en rekke andre samfunnsområder. Fylkeskommunen ligger tre prosent over gjennomsnittsfylket når det gjelder bærekraft.

Kommunene og landbruket i Innlandet svarer nokså gjennomsnittlig på indikatoren bærekraft. Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren bærekraft blant innbyggerne.

Hva er bærekraft?
Med bærekraft har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på bærekraft i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning, økonomi og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Innlandet.

Ser man forvaltningen i Innlandet under ett oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen og statsforvaltere i Innlandet i hovedsak mindre barrierer, imens kommunene i Innlandet er nokså gjennomsnittlige.

Fylkeskommunen i Innlandet opplever særlig “politisk forståelse og forankring”, “kompetanse på klimatilpasning”, “bemanning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som mindre barrierer enn i gjennomsnittsfylket.

I Statsforvalteren i Innlandet opplever særlig “bemanning” og “økonomi” som mindre barrierer enn landsgjennomsnittet. Også “politisk forståelse og forankring” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” oppleves som mindre barrierer enn for landsgjennomsnittet.

I kommunene i Innlandet opplever “politisk forståelse og forankring” og “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene” som mindre barrierer enn i gjennomsnittskommuen, imens “bemanning” og “manglende statlig samordning” oppleves som større barrierer.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for hvordan arbeidet med klimatilpasning er organisert. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer mot arbeidet med klimatilpasning og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er at de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For innbyggerne skiller Innlandet seg i noen grad fra landsgjennomsnittet. På landsbasis kommer “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig”, “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning. Henholdvis 27, 37 og 29 prosent av innbyggerne i Innlandet svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom. Dette er vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet for de tre barrierene.

77 prosent av bøndene i Innlandet (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Innlandet har synet på at kommuner, staten, privat næringsliv og frivillige organisasjoner gått ned fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos innbyggerne har ligget stabilt på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesprofilene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2021. Svar fra 145 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.