Konsekvenser knyttet til vann topper listen
De fire virkningene av klimaendringer norske kommuner anser å bli mest påvirket av, er alle knyttet til økte mengder vann.
I en undersøkelse om norske kommuners arbeid med klimatilpasning, ble kommunene bedt om å gradere ulike sider og virkninger av klimaendringer. Resultatene viser at de vil bli mest påvirket av virkninger knyttet til økte mengder vann. Øverst ligger økt forekomst av styrtregn, hvor 70% av kommunene i stor grad vil bli påvirket. Bare 2% svarer at de i liten grad vil bli påvirket av denne virkningen.
Videre svarer 65% av kommunene at de i stor grad og 32% at de i noen grad vil bli påvirket av økt nedbør. Tilsvarende tall er 50% og 39% for mer flom, og 42% og 23% for stormflo.
- «I hvilken grad anser dere at kommunen vil bli påvirket av ulike sider ved og virkninger av klimaendringer?
- «Økt forekomst av styrtregn»
- «Økt nedbør»
- «Mer flom»
- «Stormflo»
- «Klimaendringer i andre deler av verden som kan påvirke import/eksport til Norge»
- «Havnivåstigning»
- «Mer ras og skred»
- «Tørke»
- «Hetebølger»
Økning fra 2017
En sammenligning med resultatene fra undersøkelsen i 2017 viser at det har vært en økning for nesten alle svaralternativ. I 2017 svarte 59% at de i stor grad vil bli påvirket av økt nedbør og styrtregn, sammenlignet med årets 70% for styrtregn og 65% for nedbør.
I 2017 svarte 23% at de i stor grad vil bli påvirket av havnivåstigning, og 29% svarte det samme for ras og skred. I år rangerer kommunene havnivåstigning som en større påvirkning enn ras og skred. For havnivåstigning svarer 37% at de i stor grad vil bli påvirket, hvorpå 35% svarer det samme for ras og skred.
Det har også vært en stor økning i kommuner som anser konsekvenser av klimaendringer i andre deler av verden som en stor påvirkning. Les mer om det her.
Klimamonitor kommune
Disse resultatene er samlet inn i september og oktober 2021, gjennom en spørreundersøkelse til norske kommuner. Spørsmålene handlet om hvordan kommunene arbeider med klimatilpasning.
Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra KS (Kommunesektorens interesseorganisasjon). Målet er å utvikle kunnskap som kan bidra til å nå målene i grunnlagsdokumentet «Mange bekker små» fra KS Landsting i 2020.