Økt fokus på grenseoverskridende klimarisiko

Kommunene er mer bekymret enn før, for hvordan klimaendringer i andre deler av verden kan påvirke dem.

I undersøkelsen, som ble besvart av 150 kommuneansatte rundt om i Norge, svarer hele 40% at kommunen i stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre deler av verden. Til sammenligning svarte 15% det samme i 2017, noe som tilsvarer nesten en tredobling på 4 år. Det er vanskelig å fastsette hvorfor denne økningen har skjedd, men det er tydelig at kommunene i større grad er klar over potensielle ringvirkninger av klimaendringer utenfor landegrensene.

Økende fokus i alle grader

I 2017 svarte 52% at klimaendringer i andre deler av verden i noen grad påvirker kommunen. I 2021 svarte 49% det samme, altså har det ikke skjedd noen merkverdig endring for de som svarte noen grad. Videre har prosentandelen som svarte liten grad hatt en nedgang fra 33% i 2017 til 12% i 2021. Dette kan tyde på at det er et økende fokus på grenseoverskridende klimarisiko i alle grader; Ikke bare for de som anser at kommunen vil bli påvirket i stor grad, men også for de som anser at kommunen vil bli påvirket i noen grad.

Hva er grenseoverskridende klimarisiko?

Grenseoverskridende klimarisiko er risikofaktorer som oppstår som en konsekvens av klimaendringer i andre land (Nordbø, Fadnes, Prytz (2019)). Eksempler på disse er vannmangel, redusert matproduksjon, konflikt og migrasjon. Dette er konsekvenser som kan få følger for Norge som en helhet, og helt ned til den enkelte kommune.

Eksempel: Dersom klimaendringer fører til at soyaavlingen blir dårlig, vil importen av kraftfor til Norge måtte reduseres. Konsekvensen av dette er at vi blir mer avhengig av lokal dyrkbar jord.

Viktigere enn ras og skred

I spørreundersøkelsen skulle respondentene rangere flere ulike sider ved og virkninger av klimaendringer (Se blå faktaboks). Til forskjell for 2017-resultatene, hvor grenseoverskridende klimarisiko ble rangert som den minst inngripende konsekvensen av klimaendringer, blir det i år vurdert som en større konsekvens enn hele fire andre alternativer; «Hetebølger», «Tørke», «Mer ras og skred» og «Havnivåstigning».

Dette spørsmålet ble stilt:

• «I hvilken grad anser dere at kommunen vil bli påvirket av ulike sider ved og virkninger av klimaendringer?

Respondenten fikk ni alternativ som skulle rangeres:

• «Økt forekomst av styrtregn»
• «Økt nedbør»
• «Mer flom»
• «Stormflo»
• «Klimaendringer i andre deler av verden som kan påvirke import/eksport til Norge»
• «Havnivåstigning»
• «Mer ras og skred»
• «Tørke»
• «Hetebølger»

Respondenten kunne rangere svaret på en fempunktsskala fra «ingen grad» til «meget stor grad». Totalt 150 respondenter fikk spørsmålet og 142 valgte å svare. Mellom 0-22 svarte «vet ikke».

Den øverste grafen bygger på svarene på kategorien «Klimaendringer i andre deler av verden som kan påvirke import/eksport til Norge», i tillegg til svarene fra 2017 (Wang, 2018).

Klimamonitor kommune
Disse resultatene er samlet inn i september og oktober 2021, gjennom en spørreundersøkelse til norske kommuner. Spørsmålene handlet om hvordan kommunene arbeider med klimatilpasning.

Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra KS (Kommunesektorens interesseorganisasjon). Målet er å utvikle kunnskap som kan bidra til å nå målene i grunnlagsdokumentet «Mange bekker små» fra KS Landsting i 2020.

Lisensiert under CC BY 4.0

Fri bruk mot kreditering

---

Torbjørn Selseng

Carlo Aall