Norsk klimamonitors nyeste rapport identifiserer sammenhenger og motsetninger i samfunnets arbeid med klimatilpasning.

Statsforvalter og fylkeskommune har ulik oppfatning av samarbeidet knyttet til oppgavene med klimatilpasning i fylket.

Kommunen samarbeider interkommunalt over dobbelt så ofte som de samarbeider med næringslivet, innbyggerne og andre aktører.

Klimatilpasning er en prioritert oppgave; Det sier både fylkeskommunen og beredskaps-, landbruks- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren.

Over 80% av norske kommuner mener de i økt grad burde utvikle kompetansen sin i forbindelse med arbeidet de gjør med klimatilpasning.

Både statsforvalterne og fylkeskommunene har merket en liten positiv endring i arbeidet med klimatilpasning etter sammenslåingene av kommuner.

I gjennomsnitt 40% av konsulentene svarer at deres virksomhet i stor grad vurderer samspillet mellom klimatilpasningstiltak og andre viktige hensyn i sine prosjekt.

Kommunene mener de selv har et relativt godt kunnskapsnivå om klimaendringer som forventes å få lokale konsekvenser. Administrativ ledelse vurderes å ha mest kunnskap.

I gjennomsnitt svarer statsforvalterne og fylkeskommunene at de i stor grad ser hensynet til klimatilpasning og klimagassutslipp i sammenheng.

På spørsmål om barrierer for å gjennomføre klimatilpasningstiltak, svarer norske konsulenter at de største er knyttet til manglende økonomisk insentiv, lav kompetanse, fraværende initiativ og uklare krav.

Når kommunene ble spurt om barrierer i arbeidet med klimatilpasning var det stor enighet om hvilke to som er på topp.

Statsforvalterne og fylkeskommunene peker på de samme virkemidlene som viktigst i arbeidet med klimatilpasning.

Litt over halvparten av norske kommuner har gjennomført klimatilpasningstiltak knyttet til energiforsyning. På samme tid fastslår NVE et behov for økt klimatilpasning i kraftsektoren, i takt med den økende klimarisikoen.

På spørsmål om barrierer for å gjennomføre klimatilpasningstiltak, svarer norske konsulenter at de største er knyttet til manglende økonomisk insentiv, lav kompetanse, fraværende initiativ og uklare krav.

Rollefordelinga mellom statsforvaltarane og fylkeskommunane er berre middels god på klimatilpassing, meiner dei sjølv.

Kommunene er mer bekymret enn før, for hvordan klimaendringer i andre deler av verden kan påvirke dem.

Regionreforma har hatt positivt effekt på klimatilpassingarbeidet. Det meiner både statsforvaltarane og fylkeskommunane.

De fire virkningene av klimaendringer norske kommuner anser å bli mest påvirket av, er alle knyttet til økte mengder vann.

En undersøkelsen blant norske kommuner viser at 82% synes fremtidsklima er like viktig eller viktigere enn nåtidsklima, i forbindelse med klimatilpasningsarbeid.

Kommunene har forbedret klimatilpasnings-arbeidet fra 2019 til 2020, men for mange kommuner eksisterer fortsatt en stor hindring; manglende tydelig engasjement fra politikerne i kommunen.