Økonomi klart største barriere
På spørsmål om barrierer for å gjennomføre klimatilpasningstiltak, svarer norske konsulenter at de største er knyttet til manglende økonomisk insentiv, lav kompetanse, fraværende initiativ og uklare krav.
Nesten 7/10 konsulenter mener den største barrieren mot å gjennomføre klimatilpasningstiltak er at entreprenør som oppdragsgiver mangler økonomisk insentiv til å gjennomføre klimatilpasning. 69% svarer at dette i svært stor eller stor grad er tilfellet.
65-66% av konsulentene mener de fire neste utsagnene i svært stor eller stor grad er barrierer for klimatilpasningen i oppdrag. Disse inkluderer manglende kompetanse og initiativ til klimatilpasningstiltak hos privat næringsliv, at faglige analyser er for arbeidskrevende og dyrt og at krav i regelverk og lover ikke er klare nok.
Til sammenligning svarer 27% at manglende initiativ fra offentlig virksomhet og 32% at manglende kompetanse hos offentlig virksomhet i svært stor eller stor grad er en barriere. Dette tyder på at kompetansen og initiativet hos offentlig virksomhet et betydelig bedre, sammenlignet med privat næringsliv.
Konsulentene har kompetanse
Undersøkelsen viser at utsagnene som i minst grad utgjør barrierer i klimatilpasningsarbeidet er knyttet til konsulentenes kompetanse på området. Bare 15% av konsulentene svarer at mangelen på kompetanse hos egen virksomhet utgjør en barriere i arbeidet. Videre svarer 22% det samme for andre konsulentfirma.
- «Hva mener du er barrierer for å få gjennomført tiltak for tilpasning til klimaendringer i konsulentoppdrag?»
- «I oppdrag der klimatilpasning har inngått, i hvilken grad har dere vurdert klimatilpasningstiltak i sammenheng med andre viktige klima-, miljø- eller kultur-hensyn (gjennom f.eks. å identifisere konflikter eller vinn-vinn-tiltak)?»
Økonomi i fokus
I samme undersøkelse ble konsulentene spurt i hvilken grad klimatilpasningstiltak sees i sammenheng med andre viktige hensyn innen klima, miljø og kultur. Resultatene viser at klimatilpasningstiltak i flest tilfeller sees i sammenheng med byggekostnader, driftskostnader og byggetid. Nesten 70% av konsulentene svarer at denne sammenhengen i svært stor eller stor grad vurderes. Dette samsvarer med resultatene fra spørsmålet om barrierer, og understreker fokuset på økonomi.
Over halvparten av konsulentene at klimatilpasningstiltak sees i sammenheng med vern av kultur- og fornminne, vern av biologisk mangfold og reduksjon av klimagassutslipp. Videre sees klimatilpasningstiltak sjeldnest i sammenheng med lokal forurensning. Følgelig er det større fokus på reduksjon av klimagassutslipp enn lokal forurensning.
Klimamonitor konsulent
Disse resultatene er samlet inn i oktober 2021, gjennom en spørreundersøkelse til norske konsulenter. Spørsmålene handlet om hvordan konsulentene opplever klimatilpasningsarbeidet, oppdragsgivers kompetanse og initiativ, og i hvilken grad klimatilpasning er på dagsorden hos ulike oppdragsgivere.
Dataene i konsulentundersøkelsen 2021 er samlet inn i samarbeid med Rådgivende Ingeniørers Forening og Norske arkitekters landsforbund.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
