Mangelfullt fokus på energiforsyning
Litt over halvparten av norske kommuner har gjennomført klimatilpasningstiltak knyttet til energiforsyning. På samme tid fastslår NVE et behov for økt klimatilpasning i kraftsektoren, i takt med den økende klimarisikoen.
I en undersøkelse om norske kommuners arbeid med klimatilpasning, ble kommunene spurt i hvilke fag- og ansvarsområder de hadde gjennomført klimatilpasningstiltak. Resultatene viser at det er blitt gjort tiltak i over 45% av alle kommuner for alle de åtte fag- og ansvarsområdene som ble etterspurt.
Klart flest tiltak blir gjennomført i avløp/overvann, hvor bare 6% av kommunene svarer at de ikke har gjennomført tiltak for dette fagområdet. Rett etter følger veg/gate/park og landbruk, hvor henholdsvis 85% og 81% av kommunene har gjennomført klimatilpasningstiltak.
Fag- og ansvarsområdene hvor det er gjennomført færrest klimatilpasningstiltak er energiforsyning (66%), skole (65%) og folkehelse (48%).
Energiforsyningen trues av ekstremvær
I samme undersøkelse ble kommunene spurt i hvilken grad de anså å bli påvirket av ulike sider ved og virkninger av klimaendringer. Resultatene viser at de fire virkningene som kommune blir mest påvirket av, er alle knyttet til økte mengder vann (Les mer om dette her). Økte mengder vann kommer i noen tilfeller som ekstremvær, og ofte i sammenheng med storm. Disse værfenomenene kan forårsake feil og avbrudd i energiforsyningen.
“Frekvensen og styrken på naturfenomener er
ventet å øke i årene som kommer, som følge av klimaendringer. Økt klimarisiko betyr et større
behov for klimatilpasning også for kraftsektoren.”
Dette skriver NVE i Klimatilpasning i kraftforsyningen fra 2021. I sin Oppsummering av uønskede hendelser 2018 i energiforsyningen presenterer NVE en oversikt over hendelser som har elle kunne ha redusert forsyningssikkerheten for elektrisitet og fjernvarme. Resultatene viser at utfordrende vær utgjør den største trusselen, etterfulgt av teknisk svikt. Dette understreker viktigheten av klimatilpasning i energiforsyningssystemer.
- «Hvilke typer klimatilpasningstiltak har dere gjennomført i følgende fag- eller ansvarsområder?»
- «Er det fag- eller ansvarsområder hvor gjennomføring av klimatilpasningstiltak oppleves som en særlig utfordring?»
- «Både organisatoriske og fysiske tiltak»
- «Bare fysiske tiltak»
- «Bare organisatoriske tiltak»
- «Ingen tiltak»
For det andre spørsmålet fikk respondenten 12 fag- og ansvarsområder som skulle rangeres:
- «Økonomiplanlegging»
- «Avløp/overvann»
- «Veg/gate/park»
- «Landbruk»
- «Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid»
- «Naturforvaltning»
- «Plan- og byggesaksbehandling»
- «Kommuneplanlegging»
- «Eiendomsforvaltning»
- «Energiforsyning»
- «Folkehelse»
- «Skole»
Korrelasjon mellom gjennomføring og grad av utfordring
I samme undersøkelsen ble kommunene spurt hvilke fag- og ansvarsområder gjennomføring av klimatilpasningstiltak opplevdes som særlig utfordrende. Øverst ligger økonomiplanlegging, hvor 46% i meget stor eller stor grad opplever det særlig utfordrende å gjennomføre klimatilpasningstiltak.
Videre er rekkefølgen nogenlunde lik rekkefølgen for spørsmålet ovenfor. Dette kan tyde på at utfordringene med klimatilpasningsarbeidet øker i takt med gjennomføringen av klimatilpasningstiltak.
Klimamonitor kommune
Disse resultatene er samlet inn i september og oktober 2021, gjennom en spørreundersøkelse til norske kommuner. Spørsmålene handlet om hvordan kommunene arbeider med klimatilpasning.
Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra KS (Kommunesektorens interesseorganisasjon). Målet er å utvikle kunnskap som kan bidra til å nå målene i grunnlagsdokumentet «Mange bekker små» fra KS Landsting i 2020.