Lite bekymret for klimaskader på egen bolig

Antallet klimarelaterte skader på boliger er økende. Samtidig oppgir mange, særlig i Sør- og Øst-Norge at de ikke er bekymret for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på boligen.

Den største andelen av respondentene i undersøkelsen (45 prosent) oppgir at de er litt bekymret for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på boligen. Nesten like mange (42 prosent) svarer at de ikke er bekymret i det hele tatt. Et mindretall av respondentene oppgir at de er ganske bekymret (9 prosent) eller svært bekymret (4 prosent) for skader på boligen.

Tallene kommer fra årets individundersøkelse i Klimamonitor, der nesten 2000 boligeiere har svart på spørsmål om klimarisiko.

Størst bekymring i Trøndelag og Møre og Romsdal

Hvorvidt man er bekymret for skader på egen bolig kan både avhenge av bosituasjon og risiko for skader. Vi har sett nærmere på hvordan bekymring for skader fordeler seg over ulike deler av landet.

Et overveldende flertall blant respondentene i alle deler av landet oppgir enten å ikke være bekymret i det hele tatt eller litt bekymret for skader på boligen. Den høyeste andelen respondenter som oppgir å være ganske eller svært bekymret er i Trøndelag, hvor 19 prosent av respondentene havner i denne kategorien. i Møre og Romsdal svarer 17 prosent det samme. Folk i Nordland, Troms og Finnmark og Oslo ligger like bak, med 16 og 15 prosent som er ganske eller svært bekymret.

I den andre enden av skalaen finner vi Innlandet fylke, hvor kun fem prosent av respondentene oppgir å være ganske eller svært bekymret for skader på egen bolig.

Klimaendringene kan føre til kraftigere nedbør, flere og større regnflommer, stigende havnivå og flere jord-, flom- og sørpeskred i Norge fram mot år 2100, ifølge en rapport fra Cicero og Vestlandsforsking.

Klimaendringene vil i hovedsak påvirke områder som allerede i dag opplever skred, som områder på Vestlandet og i Nord-Norge, men risikoen kan også øke i områder som ikke har vært utsatt tidligere. Samtidig kan intense nedbørshendelser skje oftere og bli enda kraftigere, og gi økt risiko for skader i tettbygde strøk med tette flater. Skader etter ekstremnedbør står for omtrent halvparten av erstatningsutbetalingene etter vær- og naturskader de siste 10 årene, ifølge Finans Norge.

Dette spørsmålet ble stilt:
    «Er du bekymret for at ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer skal føre til skader på din bolig?»
      Respondenten ble bedt om å rangere svaret på en firepunktsskala fra "ikke bekymret i det hele tatt", "litt bekymret" og "ganske bekymret" til "svært bekymret"
        Spørsmålet ble stilt til et representativt utvalg boligeiere.

        Beboere i boligblokk minst bekymret

        Vi har også sett nærmere på hvordan grad av bekymring for skader er fordelt over respondenter med ulik bosituasjon.

        Blant respondentene som bor i enebolig og tomannsbolig eller flermannsbolig oppgir henholdsvis 40 og 35 prosent av respondentene at de ikke er bekymret i det hele tatt for skader på boligen fra ekstremvær eller konsekvenser av klimaendringer. Blant beboere i boligblokk er denne andelen 50 prosent. Det er også en mindre andel av beboere i boligblokk som oppgir å være litt bekymret eller ganske bekymret, mens andelen respondenter som oppgir å være svært bekymret er relativ lik (og svært lav) på tvers av de tre boligtypene blant respondentene i undersøkelsen.

        Klimamonitor individ
        Disse resultatene ble samlet inn høsten 2022, gjennom å spørre et representativt utvalg nordmenn om hva de mener om framtidige konsekvenser av klimaendringer. Tallene som er presentert her er vektet basert på variablene kjønn, alder, landsdel og utdanning for å få et mer korrekt bilde av populasjonen.

        Dataene i individundersøkinga til Norsk klimamonitor er produsert av DIGSSCORE ved Universitet i Bergen. Forskere fra Cicero og Vestlandsforsking har laget spørsmålene og analysert svarene.

         

        Lisensiert under CC BY 4.0

        Fri bruk mot kreditering

         
         
         
         

         
        Forrige
        Forrige

        Fleire gir kommunane meir av ansvaret

        Neste
        Neste

        Høgare ambisjonsnivå for klimatilpassing i kommunane