Norske bønder forventer at klimaendringene vil både gi utfordringer og bedrede forhold, men det er regionale forskjeller og en del usikkerhet.

Det norske landbruket trenger en skikkelig omstilling, mener bøndene selv. Ifølge dem er det viktigste tiltaket å øke beitebruken.

3 av 5 tilsette i fylka meiner at regionreforma har styrka arbeidet med klimatilpassing. Men kommunesamanslåingane har ikkje hatt like stor effekt, meiner dei.

Staten samarbeider for dårleg på tvers av departement og direktorat. Det er den største barrieren for klimatilpassing, meiner tilsette hjå fylkeskommunane. Statsforvaltarane er ikkje heilt samde.

Torsdag 15. desember la Noradapt og Norsk klimamonitor fram resultata frå spørjeundersøkinga om klimatilpassing på fylkesnivå.

9 av 10 som jobbar i fylkeskommunane og statsforvaltarane meiner at grenseoverskridande klimarisiko kjem til å ramme oss hardt. Berre styrtregn blir sett på som meir sannsynleg.

Nordmenn flest meiner dei negative konsekvensane av klimaendringane enten ligg i framtida eller aldri kjem til å kome.

Periodar med mykje regn er definitivt det folk trur vil få mest betydning i framtida. Men på fylkesnivå er det stor variasjon.

Berre éin av fem meiner at det er viktigare å bruke pengar på nye vegprosjekt enn å sikre dei vegane me allereie har.

Berre éin av fem meiner at det er viktigare å bruke pengar på nye vegprosjekt enn å sikre dei vegane me allereie har.

Halvparten svarar at dei er villig til å betale meir bompengar på vegar dei brukar jamnleg for at desse skal sikrast betre mot ras og skred.

Regionalt nivå mener de ikke får frem viktigheten av klimatilpasningsarbeidet ovenfor kommunene. Samtidig peker kommunene på manglende regional prioritet som en barriere i arbeidet.

Ny sammenstilling viser uenighet mellom kommuner og fylkeskommuner om hvorvidt arbeidet med klimatilpasning blir prioritert.

For å kunne gjennomføre arbeidet med klimatilpasning er det behov for mer ressurser. Dette gjelder både på kommunalt og regionalt nivå.

På regionalt nivå vurderes egne virkemidler som de viktigste, i motsetning til kommunene som vurderer finansiering som klart viktigst.

Norsk klimamonitors nyeste rapport identifiserer sammenhenger og motsetninger i samfunnets arbeid med klimatilpasning.

Statsforvalter og fylkeskommune har ulik oppfatning av samarbeidet knyttet til oppgavene med klimatilpasning i fylket.

Kommunen samarbeider interkommunalt over dobbelt så ofte som de samarbeider med næringslivet, innbyggerne og andre aktører.

Klimatilpasning er en prioritert oppgave; Det sier både fylkeskommunen og beredskaps-, landbruks- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren.

Over 80% av norske kommuner mener de i økt grad burde utvikle kompetansen sin i forbindelse med arbeidet de gjør med klimatilpasning.