Halvparten mener store omstillinger må til i landbruket
Det norske landbruket trenger en skikkelig omstilling, mener bøndene selv. Ifølge dem er det viktigste tiltaket å øke beitebruken.
Omtrent halvparten (48 prosent) av norske bønder mener det er behov for store omstillinger i norsk jordbruk for å forberede seg på nye og økende trusler mot matproduksjonen og matsystemenes stabilitet. En fjerdedel (27 prosent) mener jordbruket utvikler seg i riktig retning. Kun 8 prosent svarer at norsk jordbruk allerede er robust i møte med disse utfordringene.
At jordbruket trenger omstilling er også noe Landbruksdirektoratet peker på. I årsrapporten for 2021 står det at «landbruket skal bli mer bærekraftig med reduserte utslipp, og samtidig sørge for matsikkerhet, landbruk over hele landet og økt verdiskaping" og "tilpasse oss klimaendringene." Det fremheves at "dette vil kreve omstilling og endret virkemiddelbruk”.
Store og små må med
Et stort flertall (76 prosent) mener at vi er avhengig av en blanding av både små og store bruk for å håndtere klimakonsekvensene. Selv om utviklingen de senere år retter seg mot en konsolidering i et mindre antall større bruk svarer svært få (3 prosent) at de er enige i at de store brukene alene er best rustet. En av fem mener små bruk er bedre rustet.
En bonde spesifiserte at "Store bruk sliter, små bruk greier seg siden de har inntekt ved siden av. Staten må ha fokuset på små og mellomstore familiebruk og støtte opp om landbruk over hele landet."
Utsagnet viser at bønder står i en skvis mellom behov for andre inntekter ved mindre bruk, og bedre økonomisk bærekraft ved større bruk. I en undersøkelse av Ruralis forventer bøndene fra store bruk (over 500 dekar) at gården forblir i familiens eie om tjue år, mens de fra mindre bruk (under 500 dekar) i større grad forventer nedleggelse, forpakting, eller salg innen tjue år.
Det må beites mer
Med sine 45 % er Norges selvforsyningsgrad på jumboplass i Europa , og Norge importerer mye mat‐ og fôrvarer. Over halvparten av bøndene mener at for å løfte selvforsyningsgraden bør norsk landbruk øke bruk av utmarksressursene (60 prosent) og dyrke mer av fôret innenlands (50 prosent).
Politikken har endret seg siste ti år fra å konsentrere produksjonsformer til geografiske områder som bidrar mest til økt produksjon (Meld. St. 9 (2011-2012)), til å ta hele landet i bruk (Meld. St. 11 (2016–2017)).
Bøndene mener selvforsyningen må økes ytterligere gjennom at konsumet av matvarer som dyrkes i Norge økes (58 prosent), og at import av matvarer til forbrukere må reduseres (47 prosent). De ble ikke spurt om dette gjelder matvarer som kan eller allerede produseres i Norge eller om det også gjelder andre matvarer.
I denne undersøkelsen gjelder mer langsiktig selvforsyning. I en kortsiktig krisesituasjon, slår en NIBIO-rapport fast, vil Norge være bortimot selvforsynt ved langsiktig avsperring (3 år) gjennom omlegging av produksjon og kosthold. Dette baserer seg i stor grad på fiske og sjømat, nydyrking, og gjendrift, økt matkorn, og utmarksfôr til drøvtyggere.
Klimamonitor Landbruk
Spørsmålene i denne undersøkelsen handler om hvordan bøndene ser på og
arbeider
med klimaendringer og klimatilpasning.
Dataene ble
samlet inn av AgriAnalyse via en-postundersøkelse i
oktober og november 2022. Det ble trukket et
representativt utvalg fra Landbrukets Dataflyt og
totalt 1022 personer ble intervjuet. Resultatene
må tolkes innenfor feilmarginer på +/- 1.4 – 3.2
prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene
for undergrupper er noe større.
Landbruksundersøkelsen er et samarbeid mellom Norce og Vestlandsforskning.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
