Flere mener vi merker klimaendringene nå

Over halvparten av nordmenn mener vi for alvor merker konsekvensene av klimaendringene i Norge i dag. Nye tall viser at antallet er økende.

I en spørreundersøkelse sendt ut til et representativt utvalg nordmenn svarer 54 prosent at Norge for alvor merker negative konsekvenser av klimaendringer nå. Dette er en markant økning fra tidligere år. Som tidligere omtalt på klimamonitor.no så vi en oppsiktsvekkende økning fra 2021 til 2023, nå viser nye tall at økningen har fortsatt fram til 2025. På fire år svarer hele 11 prosentpoeng flere at vi opplever klimaendringene her og nå.

Samtidig ser vi at de som svarer at Norge opplever klimaendringene i dag har beveget seg fra å mene at klimaendringene vil kunne føles i nokså nær framtid, enten i det neste tiåret eller mellom 20 og 50 år fra nå. Antallet som har svart at klimaendringene aldri, eller først om minst 50 år vil ramme Norge er uendret fra 2023, men noe lavere enn i 2021.

Lite endring i synet på klimaendringer lokalt

Norsk klimamonitor har kartlagt nordmenns holdninger til klimatilpasning og klimaendringer siden 2020. I 2025 gjentok vi spørsmål som har blitt stilt to ganger tidligere for å kartlegge om holdningene blant nordmenn har endret seg over tid.

På spørsmål om deres kommune kommer til å bli negativt påvirket av klimaendringer de neste ti årene er det lite endring å spore fra tidligere år. 60 prosent svarer at de er svært enig, enig eller noe enig i at kommunen påvirkes negativt, noe som er identisk med resultatene fra 2023. Ser man to år lenger tilbake i tid har det derimot vært en økning i antallet som mener at kommunen vil bli negativt påvirket av klimaendringene. Siden 2023 er det marginalt færre som sier de er uenig eller svært uenig i at kommunen vil bli negativt påvirket av klimaendringene de kommende ti årene, ned fra 11 til 8 prosent av utvalget.

Disse spørsmålene ble stilt:

  • Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand: Min kommune kommer til å bli negativt påvirket av klimaendringer de neste ti årene.
  • Klimaendringer forventes å få betydning på ulike områder. Hvilken av de følgende hendelsene tror du vil få størst betydning i din kommune de neste ti årene?
  • Når tror du at Norge for alvor kommer til å merke negative konsekvenser av klimaendringer (mer regn, tørke, storm, skred, flom og stormflo)?
  • Hvem mener du har ansvaret for å sikre samfunnet mot fremtidige konsekvenser av klimaendringer (mer storm, skred, flom, tørke og stormflo)?
  • Flest tenker på regn når de tenker på framtidens klima

    Vi har også stilt spørsmål om hvilke former for klimarelaterte værhendelser som vil få størst betydning lokalt de neste ti årene. Nesten halvparten av respondentene tror at mer regn vil få størst betydning i deres kommune.

    I tillegg svarer 12 prosent at storm vil være mest betydningsfullt, 11 prosent svarer ekstreme temperaturer og 10 prosent svarer skred. Svarene på dette spørsmålet kan ikke sammenlignes med spørsmål fra tidligere år fordi vi har endret litt på svaralternativene. Også tidligere år har svaralternativer ‘perioder med mye regn’ tronet øverst.

    Staten får ansvaret for å sikre samfunnet mot klimaendringer

    Når vi har spurt nordmenn om hvem de mener har ansvaret for å sikre samfunnet mot framtidige konsekvenser av klimaendringene svarer 93 prosent av det representative utvalget at staten har ansvaret. Også tidligere har klart flest tilegnet staten ansvaret for å sikre samfunnet med klimaendringer, men vi ser likevel en økning på 7 prosentpoeng fra 2022.

    51 prosent mener at kommunene har ansvaret og 45 prosent at fylkeskommunene har dette. Deretter følger næringslivet og husholdningene. Sammenlignet med i 2020 og i 2022 svarer 5 prosentpoeng færre enn før at private husholdninger har ansvar for å sikre samfunnet mot klimaendringene.

    Klimamonitor individ
    Spørreundersøkelsen har blitt gjennomført høsten 2020, 2021, 2022, 2023 og 2025 gjennom å spørre et utvalg nordmenn om hva de mener om framtidige konsekvenser av klimaendringer. Tallene som er presentert er vektet basert på variablene alder, kjønn, landsdel og utdanning for å få et representativt bilde av befolkningen.

    Dataene i individundersøkelsen til Norsk klimamonitor er produsert av DIGSSCORE ved Universitetet i Bergen. Forskere fra Vestlandsforsking og CICERO deltok i datainnsamlingen.

    Lisensiert under CC BY 4.0

    Fri bruk mot kreditering

     
     
     
     

     
    Neste
    Neste

    Forsikringsselskapene bruker gulrot og pisk i skadeforebygging