Finnmark

16. apr.

Forvaltningen og landbruket i Finnmark henger etter resten av landet på de fleste indikatorer i klimatilpasningen.

Basert på våre undersøkelser er oppfattelsen av klimarisiko mindre enn landsgjennomsnittet i alle tre forvaltningsnivåene i Finnmark, samt i landbruket. For fylkeskommunen og i landbruket er risikosynet lavest i landet, men det er viktig å merke seg at lave respondenttall i nevnte grupper i Finnmark gjør tallene usikre. Innbyggerne i Finnmark sin oppfattelse av klimarisiko er derimot den nest høyeste verdien vi har målt for innbyggeres risikosyn, 14 prosent over landsgjennomsnittet, bare slått av Oslo.

Også innsatsen for klimatilpasning i Finnmark er mindre enn landsgjennomsnittet for alle våre grupper. Det er særlig blant Statsforvalteren og i landbruket at Finnmark skiller seg ut med færrest gjennomførte aktiviteter og tiltak.

Når det gjelder om klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder (samspill) skiller fylkeskommunen (i Troms og Finnmark) seg ut med verdier langt under landsgjennomsnittet. Synet på samspill i Statsforvalteren, kommunene og landbruket i Finnmark er relativt gjennomsnittlig i våre undersøkelser (merk at samspill ikke er målt hos innbyggere).

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen og Statsforvalteren i Troms og Finnmark, samt kommunene og landbruket i Finnmark ligger vesentlig under landsgjennomsnittet. For flere av disse indikatorene har gruppene de laveste verdiene vi har målt. Det er viktig å være klar over at få respondenter i flere grupper i Finnmark gjør tallene usikre. Tilpasningsmomentet blant innbyggerne i Finnmark spriker mellom en stor opplevd klimarisiko og en liten innsats for klimatilpasning, sammenlignet med gjennomsnittsinnbyggeren.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesoversiktene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i avvik i prosentpoeng. Fylkesoversiktene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller samspill. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I disse fylkesoversiktene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Risikosyn og Samspill:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.
Samspill forstås som i hvilken grad man tenker helhetlig rundt klimatilpasning, og ser dette i sammenheng med utfordringer som utslippsreduksjon, naturtap og folkehelse. Å arbeide på tvers av fagområder er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor skaper sårbarhet eller ulikhet på andre områder.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Innbyggerne skiller seg fra de øvrige gruppene i synet på klimarisiko.

Det gjennomsnittlige synet på klimarisiko blant ansatte i forvaltningen i Finnmark ligger under landsgjennomsnittet for hver gruppe på alle forvatningsnivåer. Blant kommunene svarer 7 prosentpoeng færre enn landsgjennomsnittet at kommunen vil bli påvirket av ulike sider av klimaendringene. For fylkeskommunen er tallet nærmere 10 prosentpoeng og litt under 4 prosentpoeng for Statsforvalteren.

Til sammenligning svarer innbyggerne i Finnmark i langt større grad (over 14 prosentpoeng mer) enn gjennomsnittsinnbyggeren at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene. På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se det tilhørende datasettet) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene, men her er tallet altså 44 prosent for innbyggerne i Finnmark. Imidlertid gjør det lave respondenttallet disse forskjellene svært usikre.

I landbruket har 15 prosent av bøndene på landsbasis (se datasettet) svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. I Finnmark er det ingen av bøndene som svarer at de tror at deres gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene de neste 10 årene. Også i landbruket er det lavt respondenttall for Finnmark.

Se det tilhørende datasettet for mer informasjon om synet på hver enkelt klimapåvirkning.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

Risikoen fra utvalgte klimapåvirkninger oppfattes som varierende i Finnmark.

Fylkeskommunen i Troms og Finnmark opplever risikoen for styrtregn, skred og flom som større enn i gjennomsnittsfylket. Hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark oppleves risikoen for styrtregn som mindre og risikoen for skred som større enn landsgjennomsnittet.

For kommunene i Finnmark oppleves risikoen for styrtregn og flom som langt mindre enn landsgjennomsnittet, imens risikoen for skred oppleves som langt større. Det er verdt å merke seg at variasjonen fra landsgjennomsnittet typisk er større for kommunene enn for fylkeskommunene og statsforvalterne.

For landbruket i Finnmark oppleves risikoen for styrtregn mindre enn landsgjennomsnittet og risikoen for skred noe større. Innbyggerne i Finnmark opplever styrtregn som en mindre risiko enn landsgjennomsnittet og flom som en større risiko.

Stormflo og importert risiko

Ansatte i fylkeskommunen i Troms og Finnmark opplever stormflo som en mindre risiko enn gjennomsnittsfylket. Kommunene i Finnmark derimot opplever stormflo som en større risiko enn gjennomsnittskommunen. Statsforvalteren skillser seg mindre fra landsgjennomsnittet.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her er tallene noe høyere i Troms og Finnmark enn snittet for resten av landet. Ansatte i kommunene i Finnmark svarer i langt mindre grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke Norge.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Liten innsats for klimatilpasning i Finnmark, sammenlignet med resten av landet.

Når det gjelder om klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter, ligger fylkeskommunen i Troms og Finnmark noe (2,3 prosentpoeng) under landsgjennomsnittet for fylkeskommunene. På samme spørsmål scorer Statsforvalteren i Troms og Finnmark over 11 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet for statsforvaltere.

Også kommunene i Finnmark har gjennomført færre tiltak enn gjennomsnittskommunen. 7,6 prosentpoeng færre i kommunene i Finnmark har svart at de har gjennomført tre eller flere tiltak for klimatilpasning, og 3 prosentpoeng færre sier at klimatilpasning er en integrert del av kommunens styringssystem i stor eller svært stor grad.

Heller ikke i landbruket kommer Finnmark godt ut sammenlignet med resten av landet. I Finnmark har over 29 prosentpoeng færre enn gjennomsnittet i resten av landbruket gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk klimaendringene.

Innbyggerne i Finnmark mener i (6,2%-poeng) større grad enn gjennomsnittsinnbyggeren at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På spørsmål om myndighetene må øke innsatsen for indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier langt færre (23,4%-poeng) enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i det. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Både når det gjelder innsats og ønske om innsats fra forvaltningen i Finnmark scorer fylket under gjennomsnittet for resten av landet.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Samspill - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Liten grad av helhetlig tilnærming til klimatilpasning i fylkeskommunen i Troms og Finnmark.

Når det gjelder spørsmål om samspill svarer respondentene i Finnmark nokså gjennomsnittlig på om klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Fylkeskommunen i Troms og Finnmark er unntaket, hvor 33 prosentpoeng færre enn landsgjennomsnittet svarer at de i stor grad ser klimatilpasning i sammenheng med andre politikkområder. Dette er den laveste verdien for bærekraft vi har målt blant fylkeskommunene.

I landbruket svarer kun to prosentpoeng færre enn landsgjennomsnittet at de har fokus på samspill, basert på vår indikator. Også Statsforvalteren i Troms og Finnmark ligger tett på landsgjennomsnittet når det gjelder indikatoren samspill, og det samme gjør kommunene.

Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren samspill blant innbyggerne.

Hva er samspill?
Med samspill har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på samspill i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Bemanning og økonomi er de største barrierene mot klimatilpasning i forvaltningen i Finnmark.

Ser man forvaltningen i Finnmark under ett oppleves bemanning og økonomi som de klart største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning og økonomi, i tillegg til manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen i Troms og Finnmark i hovedsak mindre barrierer enn landsgjennomsnittet. Statsforvalteren og kommunene i Troms og Finnmark opplever i hovedsak større barrierer enn landsgjennomsnittet.

Fylkeskommunen i Troms og Finnmark opplever “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “bemanning”, “økonomi” og “manglende statlig samordning” som mindre barrierer enn i gjennomsnittsfylket. “Politisk forståelse og forankring” oppleves som en større barriere enn for landsgjennomsnittet.

I Statsforvalteren i Troms og Finnmark oppleves særlig “kunnskap om lokale og regionale konsekvenser av klimaendringene”, “kompetanse på klimatilpasning”, “Bemanning” og “økonomi” som større barrierer enn for landsgjennomsnittet.

I kommunene i Finnmark oppleves særlig “bemanning” og “økonomi” som større barrierer enn i landet for øvrig. “Manglende statlig samordning” oppleves som en mindre barriere.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for organiseringen av arbeidet med klimatilpasning. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer for klimatilpasningsarbeidet og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For innbyggerne skiller Finnmark seg nokså lite fra landsgjennomsnittet i synet på barrierer. På landsbasis kommer “Informasjon om at mitt boligområde er særlig utsatt for flom eller overvann”, “Informasjon om hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere risiko” og “Økonomiske støtteordninger for tiltak” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdsvis 45, 49 og 39 prosent av innbyggerne i Finnmark svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. På landsbasis er tallene 36, 50 og 40 prosent.

73 prosent av bøndene i Finnmark (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Finnmark har synet på at kommunene og staten har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg noe fra 2021 til 2023. Synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv og frivillige organisasjoner har falt på samme tid, imens synet på innbyggeres ansvar har ligget nokså stabilt.

Om dataene

Dataene i fylkesoversiktene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2024. Svar fra 169 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.