Agder

22. apr.

Fylkeskommunen og landbruket under landsgjennomsnittet i et fylke med varierende tilpasningsmoment.

Kommunene i Agder ligger godt under landsgjennomsnittet for vår indikator for oppfattelse av klimarisiko. Også landbruket i Agder oppfatter klimarisikoen mot sitt landbruk som mindre enn landsgjennomsnittet. Basert på våre undersøkelser er synet på klimarisiko hos Statsforvalteren og i noen grad innbyggerne i Agder høyere enn landsgjennomsnittet for de respektive gruppene.

Når det gjelder innsatsen i Agder har fylkeskommunen vektlakt klimatilpasning i færre aktiviteter enn gjennomsnittsfylket. Innbyggerne i fylket svarer i mindre grad enn landsgjennomsnittet at myndighetene bør øke sin innsats for klimatilpasning. Til forskjell svarer kommunene i Agder at klimatilpasning i langt større grad enn gjennomsnittskommunen er en integrert del av deres arbeid i kommunene. Innsatsen i de øvrige gruppene ligger noe under landsgjennomsnittet på våre målinger.

I alle forvaltningsnivåene og i landbruket i Agder svarer færre enn landsgjennomsnittet at de arbeider helhetlig med klimatilpasningen. Vi har ikke spurt innbyggerne om de tenker andre politikkområder i lag med klimatilpasning.

Undersøkelsene viser at tilpasningsmomentet i fylkeskommunen og landbruket i Agder ligger vesentlig under landsgjennomsnittet. Også innbyggerne og kommunene kommer relativt dårlig ut sammenlignet med gjennomsnittsinnbyggeren. For Statsforvalteren i Agder er bildet nokså nøytralt.

Se gjennomgangen av de ulike indikatorene nedenfor for et mer utfyllende bilde.

Slik har vi jobbet
Alle dataene som er presentert i fylkesoversiktene kommer fra spørreundersøkelser gjennomført i Norsk klimamonitor. De fleste spørsmålene er stilt på en 5-punkt Likert-skala fra ingen grad til meget stor grad eller tilsvarende.

I de fleste tilfellene har vi slått sammen meget stor grad og stor grad eller de tilsvarende to høyeste svaralternativ til en felles verdi og sammenlignet kun denne verdien med landsgjennomsnittet. Enkelte spørsmål avviker fra dette oppsettet, og er gjennomgått i detalj i metodegjennomgangen.

For å kunne tallfeste de ulike indikatorene har vi tatt gjennomsnittet av flere delspørsmål i et spørsmålsbatteri eller av flere alternativer i ett spørsmål. Alle tallverdiene er standardisert opp imot landsgjennomsnittet for hver enkelt gruppe og blir oppgitt i avvik i prosentpoeng. Fylkesoversiktene tar bare for seg et utvalg av spørsmålene i undersøkelsene. Alle spørsmålene kan finnes i datasettet.

Vær oppmerksom på at tallene vi presenterer er basert på spørreundersøkelser og kan inneholde feil og mangel på nyanser. Respondentenes egen oppfattelse stemmer ikke nødvendigvis overens med objektive mål på innsats, risiko eller samspill. Tallene herfra bør brukes med varsomhet og ses i sammenheng med andre datakilder.

Hva er "tilpasningsmoment"?

I disse fylkesoversiktene bruker vi begrepet «tilpasningsmoment» for å oppsummere hvor langt fylkene er kommet, hvor de er på vei, og hvilke forutsetninger de har for å møte klimaendringer og samfunnsendringer som gjør oss mer utsatt for klimapåvirkning.

Vi bruker tre indikatorer: Innsats, Risikosyn og Samspill:

Risikosyn er respondentenes oppfattelse av risikoen for fremtidige klimaendringer. En oppfattelse av klimaendringer som alvorlige og nære, både i tid og rom, er en av de viktigste driverne i klimatilpasningsarbeidet.
Innsats viser til egenrapportert gjennomføring av tiltak, vektlegging av klimatilpasning i ulike aktiviteter, planer og strategier. For husholdninger handler denne indikatoren om opplevelsen av myndighetene sin innsats.
Samspill forstås som i hvilken grad man tenker helhetlig rundt klimatilpasning, og ser dette i sammenheng med utfordringer som utslippsreduksjon, naturtap og folkehelse. Å arbeide på tvers av fagområder er nødvendig for å unngå at tiltak innenfor en sektor skaper sårbarhet eller ulikhet på andre områder.

I tillegg har vi en fjerde kategori; organisering. Organisering sier noe om gruppenes arbeid med klimatilpasning, men kan ikke rangeres på en skala fra høyt til lavt tilpasningsmoment.

Risikosyn - hva er forventningene til klimaendringene i fylket?

Kommunene under og Statsforvalteren over landsgjennomsnittet i synet på risiko i Agder.

Basert på våre undersøkelser ligger det gjennomsnittlige synet på klimarisiko blant ansatte i Statsforvalteren 8,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet, og er med det den høyeste målingen for risikosyn blant statsforvalterne. Kommunene i Agder ligger 12 prosentpoeng under gjennomsnittskommunen på spørsmål om kommunen vil bli påvirket av klimaendringer. Fylkeskommunen i Agder ligger noe under landsgjennomsnittet, basert på våre målinger.

I landbruket har 15 prosent av bøndene på landsbasis (se det tilhørende datasettet) svart at de tror sitt gårdsbruk vil bli påvirket ganske eller svært negativt av klimaendringene. I Agder svarer kun syv prosent av bøndene det samme.

På landsbasis har 30 prosent av de spurte innbyggerne (se datasett) sagt seg enig eller svært enig i en påstand om at deres kommune vil bli negativt påvirket av klimaendringene, og i Agder er tallet 33 prosent.

Hva er risikosyn?
Med risikosyn har vi spurt om respodentenes oppfatning av nåværende og fremtidig klimarisiko. Indikatoren for risikosyn er et gjennomsnitt av synet på risiko fra mange ulike klimapåvirkninger. I tillegg har vi valgt å vise oppfatningen av noen av klimapåvirkningene vi mener er spesielt interessante.

Til forvaltningen har vi stilt spørsmålene som et spørrebatteri med mange delspørsmål og tatt gjennomsnittet av disse, imens innbyggere og landbruket har fått to enkeltvise spørsmål. Se metodegjennomgang for mer inngående forklaring.

Basert på klimaprofilene til Norsk Klimaservicesenter har vi valgt ut de fire klimapåvirkningene med størst sannsynlig økning i alle fylker. Disse fire klimapåvirkningene er styrtregn, flom, skred og stormflo (med unntak av Innlandet som ikke har kystlinje). I tillegg har vi valgt å ta med en indikator for grenseoverskridende klimarisiko.

Styrtregn, skred og flom

På tross av variasjoner oppfattes risikoen fra utvalgte klimapåvirkninger i all hovedsak som mindre i Agder enn i resten av landet.

I Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene i Agder oppleves risikoen for skred som langt mindre enn i gjennomsnittskommunen. Risikoen for styrtregn oppleves også som mindre enn landsgjennomsnittet for forvaltningen. Når det gjelder flom opplever fylkeskommunen risikoen som lavere enn i gjennomsnittsfylket, mens kommunene og statsforvalteren skiller seg nokså lite ut, i hver sin retning.

Det er verdt å merke seg at variasjonen fra landsgjennomsnittet typisk er større for kommunene enn for fylkeskommunene og statsforvalterne.

Verken innbyggerne eller landbruket i Agder skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet. Risikoen for styrtregn oppleves som noe mindre enn landsgjennomsnittet for innbyggerne og noe mindre i landbruket. Risikoen for flom oppleves noe større for innbyggerne i Agder enn for gjennomsnittsinnbyggeren.

Stormflo og importert risiko

Når det gjelder synet på stormflo i Agder er forvaltningen delt. Statsforvalteren opplever risikoen som større enn landsgjennomsnittet, mens opplevelsen er noe lavere i kommunen og i fylkeskommunen.

På spørsmål om grenseoverskridende klimarisiko svarer over 90 prosent (se datasett) av respondentene hos fylkeskommunen og Statsforvalteren (på landsbasis) at fylket i stor eller svært stor grad vil bli påvirket av klimaendringer i andre land. Her utmerker fylkeskommunen og Statsforvalteren i Agder seg lite. Ansatte i kommunene i Agder derimot, svarer i langt mindre grad enn landsgjennomsnittet at deres kommune er utsatt for klimarisiko i utlandet som vil påvirke kommunen.

Innsats - hvem tilpasser seg mest til klimaendringene?

Lav innsats for klimatilpasning i Agder sammenlignet med landsgjennomsnittet, særlig i fylkeskommunen, men også i innbyggernes ønske om innsats.

I Agder fylkeskommune svarer nesten ti prosentpoeng færre enn landsgjennomsnittet for fylkeskommunene at klimatilpasning vektlegges i ulike aktiviteter. I Statsforvalteren er det små forskjeller fra landsgjennomsnittet på det samme spørsmålet.

Kommunene i Agder er derimot delt. Der hvor noe færre enn landsgjennomsnittet sier de har gjennomført klimatiltak, svarer nesten 20 prosentpoeng flere enn landsgjennomsnittet at i stor eller svært stor grad er en integrert del av kommunens styringssystem.

Landbruket i Agder kommer også noe dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Snaut tre prosentpoeng færre enn gjennomsnittet i resten av landbruket har gjennomført tiltak for å tilpasse sitt gårdsbruk til klimaendringene, ifølge våre målinger.

Når det gjelder innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning er forskjellene fra landsgjennomsnittet større. Nesten 14 prosentpoeng færre innbyggere i Agder mener at myndighetene må øke innsatsen for å hindre lokale klimaendringer. På tilsvarende spørsmål om myndighetenes innsats mot indirekte klimaendringer, for eksempel dårligere vekstforhold andre steder, sier 11 prosentpoeng færre enn gjennomsnittet for resten av landet seg enig i at myndighetene bør øke innsatsen. Som en indikator på innbyggernes syn på innsats har vi tatt gjennomsnittet av disse to verdiene.

Se det tilhørende datasettet for mer informasjon om synet på hver enkelt klimapåvirkning.

Hva er innsats?
Med innsats har vi spurt om respondentenes syn på det som allerede gjøres for å tilpasse samfunnet til klimaendringene.

For fylkeskommunen og Statsforvalteren har vi målt gjennomsnittet av i hvor stor grad klimatilpasning blir vektlagt i en rekke aktiviteter i deres virksomhet. I kommunene har vi spurt om i hvor stor grad klimatilpasning er integrert i kommunens styringssystem.

Vi har også undersøkt hvor mange tiltak som har blitt gjennomført i kommune i fylket, sammenlignet med resten av landet. Til bøndene har vi undersøkt hvor mange tiltak de har gjennomført på sitt bruk. For begge disse spørsmålene har vi valgt å sette sammen svarene på en alternativ måte, se metodeskriv for mer informasjon.

Spørsmålene til innbyggerne skiller seg noe fra spørsmålene til de øvrige gruppene ettersom vi ikke har spurt om deres egen innsats. I stedet har vi undersøkt innbyggernes syn på om myndighetene bør øke innsatsen for klimatilpasning.

Hvem har ansvaret?
Formelt sett er det kommunene og Statsforvalteren som har ansvaret for klimatilpasningen innenfor sine grenser. Likevel kan fylkeskommunen spille en viktig rolle i tilpasningsarbeidet, som koordinator for samarbeid på tvers av aktører, og som planlegger. Både bønder og innbyggere har ansvar for klimatilpasningen på sin eiendom.

Samspill - hvor helhetlig er tilnærmingen til klimatilpasning?

Forvaltningen og landbruket under landsgjennomsnittet når det gjelder helhetlig tilnærming til klimatilpasning.

I Agder fylkeskommune svarer nesten 11 prosentpoeng færre enn i gjennomsnittsfylket at klimatilpasning ses i sammenheng med en rekke andre samfunnsområder. Statsforvalteren og kommunene i Agder ligger rundt 7 prosentpoeng under landsgjennomsnittet for deres respektive grupper på vår indikator for samspill.

Også bøndene i Agder har mindre fokus på samspill enn i de øvrige fylkene, basert på vår indikator. Landbruket i Agder ligger 10 prosentpoeng bak resten av landet, og det er det laveste vi har målt for samspill i landbruket.

Vær oppmerksom på at vi ikke har målt indikatoren samspill blant innbyggerne.

Hva er samspill?
Med samspill har vi sett på i hvilken grad klimatilpasning ses i sammenheng med andre politikkområder. Både i fylkeskommunen, Statsforvalteren og i kommunene har vi tatt gjennomsnittet av et spørsmålsbatteri på samme måte som for de øvrige indikatorene.

I landbruket har vi stilt spørsmål om hvordan bøndene vekter egen innsats mellom klimatilpasning og utslippsreduksjoner. Her har vi tolket de som svarer at de ikke gjør en innsats for noen av delene som et uttrykk for lavere grad av helhetlig tilgang.

Vi har ikke spurt spørsmål til innbyggerne om synet på samspill i tilpasningsarbeidet.

Organisering - hvordan jobbes det med klimatilpasning?

Økonomi, bemanning og manglende statlig samordning er største barrierer mot klimatilpassing i forvaltningen i Agder.

Ser man forvaltningen i Agder under ett oppleves økonomi, bemanning og manglende statlig samordning som de største barrierene mot arbeidet for klimatilpasning. Også på landsbasis oppleves bemanning, økonomi og manglende statlig samordning som de største barrierene både i fylkeskommunen, kommunene og hos Statsforvalteren.

Barrierer i forhold til landsgjennomsnittet

Sammenlignet med landsgjennomsnittet opplever fylkeskommunen i Agder i hovedsak mindre barrierer og kommunene flere barrierer enn gjennomsnittet. Synet på barrierer i Statsforvalteren i Agder er nokså gjennomsnittlig.

Fylkeskommunen i Agder opplever særlig “politisk forståelse og forankring”, “bemanning” og “økonomi” som mindre barrierer enn i gjennomsnittsfylket.

I kommunene i Agder oppleves alle barrierene utenom "manglende statlig samordning” som større barrierer enn i gjennomsnittskommuen.

I Statsforvalteren i Agder oppleves “manglende statlig samordning” og “samarbeidet mellom Statsforvalteren og fylkeskommunen” som større barrierer enn for landsgjennomsnittet.

Det er verdt å merke seg at barrierer ikke alltid er et uttrykk for at noe er dårlig. Barrierer kan oppleves som store nettopp fordi ambisjonen og innsatsen er høy, og en har mer nyanserte og skjerpede forventninger til omstendighetene.

Hva er organisering?
Under organisering har vi samlet ulike spørsmål som er relevante for hvordan arbeidet med klimatilpasning er organisert. Spørsmålene angår ulike temaer, som barrierer mot arbeidet med klimatilpasning og synet på ansvar.

Felles for de ulike spørsmålene om organisering er at de ikke kan brukes til å si noe om kvaliteten på klimatilpasningsarbeidet, eller hvor langt en har kommet. Organisering er derfor ikke en del av indikatorsettet vi har utviklet for tilpasningsmoment. Vi har likevel valgt å ha med denne kategorien fordi det vil være nyttig informasjon til forvaltningen.

Barrierer blant innbyggere og i landbruket

For landbruket og innbyggerne skiller Agder seg i liten grad fra landsgjennomsnittet. På landsbasis kommer “informasjon om risikoreduserende tiltak for egen bolig”, “informasjon om utsatthet for klimapåvirkning” og “økonomiske støtteordninger” frem som de tre største barrierene mot klimatilpasning blant innbyggerne. Henholdvis 35, 47 og 28 prosent av innbyggerne i Adger svarer at dette er tiltak som ville kunne sikre egen eiendom hvis de ble gjennomført. Særlig “økonomiske støtteordninger” er det få som opplever som en barriere i Agder, sammenlignet med landsgjennomsnittet.

74 prosent av bøndene i Agder (og 78 prosent på landsbasis) svarer at de generelt behøver bedre økonomi for å kunne ruste gården mot klimautfordringer.

Synet på ansvar

Blant innbyggerne i Agder har synet på at staten har ansvaret for å beskytte innbyggere mot fremtidige konsekvenser av klimaendringene styrket seg fra 2021 til 2023. Synet på kommunene har ligget stabilt, imens synet på at ansvaret ligger hos privat næringsliv, frivillige organisasjoner og innbyggere har falt på samme tid.

Om dataene

Dataene i fylkesoversiktene kommer fra disse spørreundersøkelsene:

Kommuneundersøkelsen 2024. Svar fra 169 kommuner. Gjennomført av Vestlandsforsking i samarbeid med KS.
Regionsundersøkelsen 2022. Svar fra 251 ansatte i fylkeskommunene og 231 ansatte hos statsforvalterne. Gjennomført av Nordlandsforsking.
Landsbruksundersøkelsen 2023. Svar fra 1022 bønder. Gjennomført av Norce i samarbeid med AgriAnalyse.
Individundersøkelsen 2021, 2022 og 2023. Svar fra ca. 2000 individer. Gjennomført av Vestlandsforsking og CICERO, i samarbeid med Norsk medborgerpanel.