Trenger verktøy for vurdering av klimatilpasningsarbeidet
Direktoratene etterspør helhetlig måling og rapportering av innsatsen med klimatilpasning.
I kjølvannet av Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring, har SINTEF høsten 2023 intervjuet 11 direktorater som er sentrale for klimatilpasning i Norge. Vi har spurt dem om de har foretatt en klimarisikoanalyse av egen virksomhet, og hvordan de måler, registrerer, rapporterer og evaluerer klimatilpasningsarbeidet.
Intervjuene tyder på at mange av direktoratene har gjort en klimarisikovurdering for sine forvaltningsområder, men at det ikke har vært vurdert klimarisiko for egen virksomhet og for bygninger og infrastruktur de forvalter. Risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS) er et naturlig første trinn i klimatilpasningsarbeidet.
Behov for indikatorutvikling
Kartlegging av klimasårbarheten til virksomheten kan for eksempel bidra til å vise effekten av at driften blir hendelsesstyrt. Hva som prioriteres er naturligvis styrt av tilgjengelige ressurser, men dersom det er fare for liv og helse, vil krisehåndtering dominere virksomheten. Det gjøres en del risiko- og sårbarhetskartlegging i direktoratene, men ifølge Riksrevisjonen er det behov for at disse inkluderer fremtidig klima, og at tilstand på infrastruktur må måles og rapporteres.
Det kreves en del utvikling før direktoratene er i stand til å skaffe oversikt over risikobildet, definere risikoakseptnivå, identifisere, planlegge og gjennomføre tiltak, samt måle progresjon. En del aktiviteter kan det være vanskelig å rapportere på, for eksempel fordi klimatilpasningsarbeidet er integrert i daglig drift, som vedlikehold. Og det kan være enda mer krevende å måle effekt av tiltak, eksempelvis formidling.
Rapportering etter klimaloven blir for generell
Departementene rapporterer i henhold til klimaloven, og direktoratene bidrar til rapporteringen. Rapporteringen etter klimaloven er kvalitativ, og derfor vanskelig å benytte til vurdering av progresjon. Utvikling av indikatorer for klimatilpasning bør kunne avhjelpe rapporteringen i henhold til Klimaloven, rapportering til OED og FN. Samtidig må ikke indikatorarbeidet vokse seg for stort for å ha et praktisk nyttenivå. Uten systematikk i rapporteringen, blir datainnsamling og analyse ressurskrevende.
Klimamonitor stat
I Statsundersøkelsen har informanter fra 11 direktorater som er sentrale for klimatilpasning blitt intervjuet.
Motivasjonen for å gjennomføre undersøkelsen var å følge opp Riksrevisjonen sine funn fra 2022 om mangelfull samordning og oversikt over klimatilpasningsarbeidet på statlig nivå.
Disse direktoratene ble intervjuet: Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
, Statens vegvesen
, Jernbanedirektoratet
, Kystverket
, Kartverket
, Riksantikvaren
, Landbruksdirektoratet
, Meteorologisk institutt
, Direktoratet for byggkvalitet
Statsundersøkelsen ble gjennomført av SINTEF høsten 2023.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
Kritikk: Riksrevisjonen kritiserte i 2022 det statlige nivået for manglende samarbeid: “Den svake samordningen og mangelen på en oppdatert tverrsektoriell plan for arbeidet med klimatilpasning, er etter vår vurdering kritikkverdig.” (Faksimile fra Riksrevisjonens dokument 3:6 (2021-2022)).
