Direktoratene har tydelige roller i arbeidet med klimatilpasning
Direktoratene vi har spurt har generelt en klar forståelse av hvordan de skal arbeide med klimatilpasning fremover.
I kjølvannet av Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med å tilpasse infrastruktur og bebyggelse til et klima i endring, har SINTEF høsten 2023 intervjuet 11 direktorater som er sentrale for klimatilpasning i Norge. Vi har spurt dem om hvilken rolle og oppgaver de har i klimatilpasningsarbeidet, hvordan de jobber med kompetansebygging og kommunikasjon, og hvordan de samarbeider internt og eksternt.
Selv om oppdrag som regel ikke viser til Riksrevisjonens rapport direkte, relateres mange av de nye oppdragene til direktoratene til denne rapporten. Det er hovedsakelig gjennom tildelingsbrevet til etatene at ansvaret for klimatilpasning fremkommer. Der klimatilpasning ikke nevnes eksplisitt, synes ansvaret for klimatilpasning likevel å være avklart gjennom det overordnede sektoransvaret.
Med unntak av noen få fagområder, synes forvaltningsansvaret for klimatilpasning å være tydelig for direktoratene. Flere har tilsynsmyndighet og samordningsroller, og er dette ansvar bevisst.
Godt samarbeid
Samarbeid virker å være godt innarbeidet i direktoratenes klimatilpasningsarbeid, både internt i direktoratene, men også på tvers av direktorater. Direktoratsgruppen for klimatilpasning blir trukket frem av flere som en viktig samarbeidsplattform. En informant utrykker følgende:
“Opprettelsen av direktoratsgruppen har vært viktig for å samordne direktoratenes arbeid med klimatilpasning. Den har vært nyttig for å hente inspirasjon for hvordan man kan jobbe med klimatilpasning innenfor egen sektor, og er en nyttig arena for informasjonsdeling.”
Samarbeidet mellom departementer og direktorater, utenom de departementene som direktoratene direkte er underlagt, kunne imidlertid vært bedre. Et eksempel som nevnes i intervjuene er at departementene har en egen departementsgruppe for klimatilpasning, og direktoratene er usikre på hva som foregår i denne gruppa.
De direktoratene som har regionskontor, ser på dette som en stor styrke med tanke på samhandling med statsforvaltere og kommuner. Flere nevner at samarbeid med kommuner, der dette er relevant, kan være krevende, blant annet på grunn av varierende kompetanse, ressurser og stor utskiftning i personalet i kommunene. For å overkomme denne barrieren gjøres det mye arbeid for å rette og tilpasse kommunikasjon mot kommuner. Eksempler er integrerte kartløsninger og enkle veiledere.
Klimamonitor stat
I Statsundersøkelsen har informanter fra 11 direktorater som er sentrale for klimatilpasning blitt intervjuet.
Motivasjonen for å gjennomføre undersøkelsen var å følge opp Riksrevisjonen sine funn fra 2022 om mangelfull samordning og oversikt over klimatilpasningsarbeidet på statlig nivå.
Disse direktoratene ble intervjuet: Miljødirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
, Statens vegvesen
, Jernbanedirektoratet
, Kystverket
, Kartverket
, Riksantikvaren
, Landbruksdirektoratet
, Meteorologisk institutt
, Direktoratet for byggkvalitet
Statsundersøkelsen ble gjennomført av SINTEF høsten 2023.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
Kritikk: Riksrevisjonen kritiserte i 2022 det statlige nivået for manglende samarbeid: “Den svake samordningen og mangelen på en oppdatert tverrsektoriell plan for arbeidet med klimatilpasning, er etter vår vurdering kritikkverdig.” (Faksimile fra Riksrevisjonens dokument 3:6 (2021-2022)).
