Mindre tillit til innsatsen for å beskytte mot klimaendringene
Kostnadene for vær- og naturskader har aldri vært høyere i Norge enn i 2023. Nå faller befolkningen sin tillit til myndighetenes innsats for å beskytte befolkningen mot klimaendringene.
2023 var et rekordår preget av ekstremvær i verden og i Norge. I juli 2023 var gjennomsnittstemperaturen rekordhøy, og flere land opplevde hetebølger og skogbranner. Norsk klimamonitor har siden 2020 kartlagt nordmenns holdninger til klimatilpasning og oppfatninger om klimaendringer.
I 2023 gjentok vi spørsmål som har blitt stilt tidligere for å kartlegge hvorvidt holdningene har endret seg over tid. I både 2021 og 2023 er et flertall av respondentene enige i at de har tillit til at myndighetene vil iverksette nødvendige tiltak for å beskytte befolkningen mot negative konsekvenser av klimaendringene, som mer regn, tørke, storm, skred, flom og stormflo. Totalt sett svarer 51 prosent av respondentene at de enten er svært enig, enig eller noe enig i påstanden i både 2021 og 2023.
Likevel har det skjedd en endring i respondentenes svar over tid. I 2021 var 21 prosent av respondentene svært enig eller enig i at de har tillit til at myndighetene ville iverksette nødvendige tiltak, mens i 2023 var det 18 prosent som var svært enig eller enig i samme påstand. Flere respondenter i 2023 oppgir at de er noe enig eller noe uenig i påstanden. I sum ser dermed respondentene ut til å ha mindre tillit til myndighetenes innsats for å beskytte befolkningen mot konsekvenser av klimaendringer i 2023 enn i 2021.
Blant alle respondentene var det 232 personer som svarte på spørsmålet om tillit til myndighetenes innsats begge årene. Også blant disse tyder svarene på mindre tillit til myndighetene i 2023 enn i 2021.
Vi har undersøkt hvordan tilliten til myndighetenes innsats har endret seg, og hvorvidt det er endringer i oppfatninger om myndighetenes innsats for å sikre oss mot konsekvenser av klimaendringer. Disse spørsmålene ble stilt:
Svarene ble oppgitt på en syvdelt skala fra svært enig til svært uenig.
*I 2020 var formuleringen: Hvor enig eller uenig er du til at myndighetene må øke innsatsen for å sikre oss mot direkte lokale konsekvenser av klimaendringer (storm, skred, flom, tørke og stormflo), selv om dette betyr at det blir mindre penger til andre viktige formål?
Mindre støtte til klimainnsats som går på bekostning av andre formål
I både 2020 og 2023 ble nærmere 2000 respondenter spurt om holdninger til myndighetenes innsats for å sikre innbyggerne mot direkte, lokale konsekvenser av klimaendringer, selv om dette betyr at det blir mindre penger til andre viktige formål.
Et klart flertall av respondentene i både 2020 og 2023 mener myndighetene bør øke innsatsen for å sikre oss mot direkte, lokale konsekvenser av klimaendringer, som storm, skred, flom, tørke og stormflo. I overkant av 80 prosent av respondentene i 2020 og 79 prosent av respondentene i 2023 er svært enig, enig eller noe enig i at myndighetene bør øke innsatsen, selv om dette betyr at det blir mindre penger til andre viktige formål.
I 2023 ser vi likevel en tydelig reduksjon i andelen respondenter som er enig eller svært enig i at innsatsen bør økes (fra 53 prosent i 2023 til 44 prosent i 2021), og en økning i andelen som er noe enig. Disse endringene kan skyldes en rekke faktorer, men den usikre økonomiske situasjonen med prisvekst, økte renter og krig i Europa i 2023 kan ha betydning for hvor villig befolkningen er til å prioritere klimatilpasning foran andre formål.
Klimamonitor individ
Spørreundersøkelsen har blitt gjennomført høsten 2020, 2021, 2022 og 2023 gjennom å spørre et utvalg nordmenn om hva de mener om framtidige konsekvenser av klimaendringer. Tallene som er presentert er vektet basert på variablene alder, kjønn, landsdel og utdanning for å få et representativt bilde av befolkningen.
Dataene i individundersøkelsen til Norsk klimamonitor er produsert av DIGSSCORE ved Universitetet i Bergen. Forskere fra Vestlandsforsking og CICERO deltok i datainnsamlinga.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
