Kommunene gjør mer for å tilpasse seg klimaendringene

14. jun.

Ny spørreundersøkelse viser at kommunene gjør mer enn for tre år siden for å tilpasse seg klimaendringene innenfor alle undersøkte fagområder, selv om økningen er nokså beskjeden.

Kun 3 prosent av kommunene har ikke gjennomført noen klimatilpasningstiltak innen avløp/overvann. Det vil si at 97 prosent av norske kommuner har gjennomført ett eller flere tiltak for å tilpasse seg klimaendringene innenfor avløp og overvannshåndtering. Tilsvarende har 87 prosent av kommunene gjennomført minst ett tiltak innen veg/gate/park/havneanlegg og 83 prosent av kommunene har tilpasset seg i landbruket. Det er gjennomført færrest klimatilpasningstiltak innen folkehelse (53 prosent), skole (61 prosent) og energiforsyning (68 prosent).

Sammenlignet med i 2021 er svarene nokså like, men antallet som svarer at de ikke har gjennomført noen tiltak har gått ned i samtlige fag- og ansvarsområder. Likevel er forflytningene nokså små og kanskje mindre enn en kunne forvente etter lærdommer fra pandemien, ny stortingsmelding og erfaringene fra ekstremværhendelsene «Hans» og «Ingunn» i 2023 og 2024.

Vi har bedt kommunene skille mellom fysiske og organisatoriske tiltak, eller om de har gjennomført både fysiske og organisatoriske tiltak. Også når det gjelder kombinerte organisatoriske og fysiske tiltak er tiltak innen avløp og overvann mest utbredt (54 %). Deretter følger landbruk (37 %) og veg/gate/park/havneanlegg (31 %).

Vi ser i stor grad samsvar mellom de fagområdene hvor kommunene oppgir at de jobber mest med klimatilpasning, og de fagområdene som rapporteres å by på de største utfordringene.

Disse spørsmålene ble stilt:

Hvilke typer klimatilpasningstiltak har dere gjennomført i følgende fag- eller ansvarsområder?

I hvilken grad er disse regionale og statlige virkemidlene viktige for kommunen?

Regionale og statlige virkemidler blir stadig viktigere for kommunene

Sammenlignet med i 2021 svarer kommunene i større grad i dag at regionale og statlige virkemidler er viktige for deres arbeid med klimatilpasning. 11 av 12 virkemidler brukes i større grad i dag enn for tre år siden. Fra 2017 til 2021 observerte vi en lignende tendens hvor syv av ti virkemidler så en økning i bruken. Det at kommunene i større grad benytter seg at statlige og regionale virkemidler kan være en indikator på at kommunene gjør mer for å tilpasse seg klimaendringene enn tidligere, noe som samsvarer med funnene nevnt ovenfor.

Særlig statlige planretningslinjer (SPR) brukes i dag i langt større grad enn for fire år siden. 12 prosentpoeng flere svarte i 2024 sammenlignet med i 2021 at SPR er viktig for kommunen.

Klimamonitor kommune
Undersøkelsen er den tredje i rekken av spørreundersøkelser om kommunal klimatilpasning og er med det den lengste tidsserien for kommunal klimatilpasning i Norge. De første to undersøkelsene ble gjennomført i 2017 og i 2021, og vi har kun gjort mindre justeringer i formuleringer i 2024. Resultatene i denne undersøkelsen er samlet inn i april og mai 2024.

I kommuneundersøkelsen har 47 prosent av kommunene svart på spørsmål om hvordan de jobber med klimatilpasning. Undersøkelsen ble gjennomført av Vestlandsforskning, på oppdrag for, og i samarbeid med KS.