Manglende samordning doblet siden 2017
Når kommunene ble spurt om barrierer i arbeidet med klimatilpasning var det stor enighet om hvilke to som er på topp.
De to største barrierene for kommunenes klimatilpasningarbeid er knyttet til bemanning og kommunens økonomi. Her viser svarene at det, i meget stor eller stor grad er knyttet barrierer til disse områdene i, henholdsvis, 74% og 70% av kommunene. Sammenlignet med 2017 har det vært en økning for begge de overnevnte barrierene, hvor 60% svarte bemanning og 52% kommunens økonomi.
Bredt spekter av barrierer
Dersom man inkluderer de som svarer noen grad, viser resultatene at over halvparten av kommunene har barrierer for arbeidet med klimatilpasning knyttet til alle de presenterte svaralternativene. Dette viser at det er kommunenes utfordringer er komplekse og omfatter flere ulike områder.
- «Hva er barrierer i kommunens arbeid med klimatilpasning?»
- «Politisk forståelse og forankring»
- «Fokus hos administrativ ledelse»
- «Inkludering i kommunens plan- og beslutningsprosesser»
- «Organisering av arbeidet»
- «Kunnskap om aktuelle tilpasningstiltak»
- «Kunnskap om lokale konsekvenser av klimaendringer»
- «Kompetanse på klimatilpassing»
- «Bemanning»
- «Kommunens økonomi»
- «Kommunal oppmerksomhet og prioritet»
- «Regional (fylkeskommunal) oppmerksomhet og prioritet»
- «Statlig oppmerksomhet og prioritet»
- «Manglende statlig samordning»
Stor økning fra 2017
En sammenligning med resultatene for tilsvarende undersøkelse fra 2017 viser at det har vært en økning i mange av svaralternativene. Dette gjelder spesielt for manglende statlig samordning. I fjorårets undersøkelse finner vi manglende statlig samordning som den tredje største barrieren, hvor 42% av kommunene, i svært stor eller stor grad, vurderer dette som en barriere.
I de samme undersøkelsene ble det stilt spørsmål om hvilke regionale og statlige virkemidler som var viktige for kommunene. Her viser resultatene en spesielt stor økning for Statlige planretningslinjer (SPR) for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning, som økte fra 49% av kommunene som synes dette virkemidlet var meget viktig eller viktig i 2017, til 74% i 2021 (Selseng et al., 2021). Denne økningen kan være knyttet de nye SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning som kom i 2018 og den nye veilederen for SPR for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning som kom i 2019.
Det ville vært naturlig at viktigheten av SPR ble gjenspeilet i resultatene for spørsmålet presentert i grafen ovenfor, og at vi dermed hadde sett en nedgang i kommuner som mener at manglende statlig samordning er en barriere. Likevel viser resultatene fra 2017 at 24% av kommunene vurderte manglende statlig samordning, i svært stor eller stor grad, som en barriere, noe som tilsvarer nesten en dobling sammenlignet med 2021-resultatene.
Klimamonitor kommune
Disse resultatene er samlet inn i september og oktober 2021, gjennom en spørreundersøkelse til norske kommuner. Spørsmålene handlet om hvordan kommunene arbeider med klimatilpasning.
Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra KS (Kommunesektorens interesseorganisasjon). Målet er å utvikle kunnskap som kan bidra til å nå målene i grunnlagsdokumentet «Mange bekker små» fra KS Landsting i 2020.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
