Kommunene ser sammenhenger mellom klimatilpasning og natur
En spørreundersøkelse viser at kommunene i større grad ser naturområder og biologisk mangfold i sammenheng med klimatilpasning enn tidligere.
62 prosent av kommunene svarer at de i stor eller svært stor grad ser klimatilpasning i sammenheng med naturområder og biologisk mangfold. Dette er en økning på 11 prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2021. Svaralternativet «vern av naturområder og biologisk mangfold» er det svaralternativet flest svarer at i stor eller meget stor grad ses i sammenheng med klimatilpasning. Sammenlignet med syv andre samfunnsområder ser vi den største økningen innenfor dette svaralternativet siden forrige undersøkelse for tre år siden.
Den økte oppmerksomheten om naturområder og biologisk mangfold henger trolig sammen med det økte fokuset på naturinngrep som følge av NRKs mye omtalte dekning av arealinngrep vinteren 2024, noen måneder før den siste undersøkelsen ble gjennomført.
Fire av fem kommuner tar hensyn til naturmangfold
82 prosent av kommunene svarer at de i meget stor, stor eller noen grad tar hensyn til naturmangfold og naturens evne til å håndtere klimaendringer når uberørt natur reguleres for utbygging. 35 prosent av kommunene svarer at dette gjøres i meget stor eller stor grad. Dette spørsmålet ble spurt for første gang i 2024 og vi mangler dermed tall på sammenligninger over tid.
To tredeler tar i bruk naturbaserte løsninger
22 prosent av kommunene svarer at de i stor eller meget stor grad tar i bruk naturbaserte løsninger i håndteringen av overvann og andre naturfarer. Hvis vi inkluderer de som svarer «i noen grad» svarer 66 prosent av kommunene at de gjør dette. Naturbaserte løsninger er klimatilpasningstiltak som bruker naturen eller hermer etter naturens egne løsninger, eksempelvis grønne tak og vegger, gjenåpning av bekker, bevaring av våtmarker og lignende. Også dette spørsmålet er nytt av 2024 og kan ikke sammenlignes med tidligere år.
En fersk Niva/NMBU-rapport peker på at naturbaserte løsninger oftest gjennomføres i sammenheng med overvannshåndtering og i noen grad med lokale utfordringer som temperaturregulering, erosjonssikring og vindskjerming. Forfatterne finner ingen eksempler på bruk av naturbaserte løsninger for å avdempe tørke, havnivåstigning eller stormflo. Manglende kunnskap og kostnader, i tillegg til usikkerhet rundt effekt, trekkes frem som barrierer for å gjennomføre naturbaserte løsninger i nevnte rapport, noe som samsvarer med funnene i denne undersøkelsen.
Klimamonitor kommune
Undersøkelsen er den tredje i rekken av spørreundersøkelser om kommunal klimatilpasning og er med det den lengste tidsserien for kommunal klimatilpasning i Norge. De første to undersøkelsene ble gjennomført i 2017 og i 2021, og vi har kun gjort mindre justeringer i formuleringer i 2024. Resultatene i denne undersøkelsen er samlet inn i april og mai 2024.
I kommuneundersøkelsen har 47 prosent av kommunene svart på spørsmål om hvordan de jobber med klimatilpasning. Undersøkelsen ble gjennomført av Vestlandsforskning, på oppdrag for, og i samarbeid med KS.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
