Flere mener vi merker klimaendringene nå
2023 var et rekordår preget av ekstremvær i verden og i Norge. Samtidig er det stadig flere som mener at kommunen deres vil bli negativt påvirket av klimaendringer og at vi merker klimaendringene nå.
I juli 2023 var gjennomsnittstemperaturen rekordhøy, og flere land opplevde hetebølger og skogbranner. 2023 ble også et rekordår i Norge, med de høyeste skadekostnadene for vær- og naturskader som er målt, blant annet som følge av ekstremværet Hans. Norsk klimamonitor har siden 2020 kartlagt nordmenns holdninger til klimatilpasning og oppfatninger om klimaendringer. I 2023 gjentok vi spørsmål som har blitt stilt tidligere for å kartlegge om holdningene har endret seg over tid. Vi har blant annet undersøkt hvorvidt innbyggerne forventer av kommunen deres vil bli negativt påvirket av klimaendringer det neste tiåret, hvilke hendelser man i størst grad forventer at vil få betydning i kommunen og når man forventer at man for alvor vil merke konsekvensene av klimaendringer i Norge.
Flere mener kommunen deres vil bli negativt påvirket
I 2021 svarte 53 prosent at de var svært enig, enig eller noe enig i at kommunen deres vil bli negativt påvirket av klimaendringer de neste ti årene, mens denne andelen er økt til 61 prosent i 2023. Samtidig er andelen som er usikker redusert fra 27 prosent til 20 prosent. Andelen om er uenig eller svært uenig er også redusert, fra 13 til 11 prosent.
De største endringene i oppfatninger om negative konsekvenser av klimaendringer har skjedd i Buskerud, Østfold, Telemark, Nordland, Innlandet, Oslo og Agder, som vist i Figur 2. Særlig Buskerud og Innlandet ble hardt rammet av Hans i august 2023.
Økt nedbør, storm, skred/ras og flom
Videre har vi spurt hvilke hendelser som forventes å få størst betydning i kommunen de neste ti årene. I både 2021 og 2023 forventer de fleste at økt nedbør får størst betydning for kommunen, men andelen som peker på storm/orkan, skred/ras og flom har økt fra 2021 til 2023. Figur 2 viser også at det er betydelig færre som ikke tror klimaendringene vil få betydning i 2023 enn i 2021. Andelen som mener dette, er redusert fra 15 prosent i 2021 til 9 prosent i 2023.
Flere mener vi merker klimaendringene nå
På spørsmål om når Norge for alvor kommer til å merke negative konsekvenser av klimaendringer (mer regn, tørke, storm, skred, flom og stormflo) svarte 43 prosent av respondentene i 2021 at vi merker dem nå, mens denne andelen har økt til 51 prosent i 2023. Tilsvarende er andelen som mener vi kommer til å merke konsekvensene det neste tiåret, om 20-50 år og om mer enn 50 år redusert fra 2021 til 2023. Andelen som mener vi aldri kommer til å merke klimaendringene er omtrent uendret, med 7 prosent i 2021 og 6 prosent i 2023.
Når vi ser på geografiske forskjeller finner vi også her at respondenter fra Innlandet og Buskerud er blant respondentene som i størst grad har endret oppfatninger. Figur 5 viser andelen som mener at Norge for alvor merker negative konsekvenser av klimaendringer nå i 2021 og 2023 fordelt på fylker.
Disse funnene står i kontrast til andre undersøkelser, blant annet CICEROs klimaundersøkelse, som viser relativt stabile oppfatninger om hvorvidt klimaendringene har negative konsekvenser. En viktig forskjell mellom de to undersøkelsene er at data til klimamonitor ble samlet inn høsten 2023, mens data til CICEROs undersøkelse ble samlet inn våren 2023. Det gjenstår å se om endringen vedvarer over tid.
Klimamonitor individ
Spørreundersøkelsen har blitt gjennomført høsten 2020, 2021, 2022 og 2023 gjennom å spørre et utvalg nordmenn om hva de mener om framtidige konsekvenser av klimaendringer. Tallene som er presentert er vektet basert på variablene alder, kjønn, landsdel og utdanning for å få et representativt bilde av befolkningen.
Dataene i individundersøkelsen til Norsk klimamonitor er produsert av DIGSSCORE ved Universitetet i Bergen. Forskere fra Vestlandsforsking og CICERO deltok i datainnsamlinga.
Lisensiert under CC BY 4.0
Fri bruk mot kreditering
