Kommunene opplever klimatilpasning som mer krevende enn før

På tross av at kommunenes innsats for å tilpasse seg klimaendringene er styrket, oppleves tilpasning mer utfordrende enn tidligere år, viser nye tall fra Norsk klimamonitor.

Økonomiplanlegging er fagområdet der gjennomføring av tiltak for klimatilpasning oppleves mest utfordrende, noe 47 prosent av kommunene opplever som en stor eller meget stor utfordring. Også innen fagområdene avløp/overvann og landbruk sier over 30 prosent av kommunene at klimatilpasning er en stor eller meget stor utfordring. Skole, folkehelse og eiendomsforvaltning er de fagområdene forbundet med færrest utfordringer i følge kommunene.

I 10 av 12 fagområder opplever ansatte i kommunene flere utfordringer med å gjennomføre klimatilpasninger nå enn for tre år siden. Særlig når det gjelder energiforsyning, avløp/ overvann, kommuneplanlegging, landbruk og naturforvaltning rapporterer ansatte i kommunene at klimatilpasning er en større utfordring nå enn tidligere, og for energiforsyning og avløp/ overvann har vi sett en økning på over 10 prosentpoeng fra 2021 til 2024. Det er langt på vei samsvar mellom fagområdene hvor det gjennomføres flest tiltak for å tilpasse seg klimaendringene og fagområdene kommunene opplever som mest utfordrende. Disse funnene tyder på at en økt innsats for klimatilpasning bidrar til at kommunene oppdager flere utfordringer eller at utfordringene oppleves som større.

Økonomi, bemanning og mangel på statlig samordning er utfordrende

De to største barrierene gjelder kommunens økonomi og bemanning. Dette er ikke noe nytt. Både når det gjelder økonomi og bemanning svarer 68 prosent av kommunene at dette i stor eller svært stor grad er en barriere for arbeidet med klimatilpasning, noe som i begge tilfellene er en svak nedgang fra 2021 (men en stor økning fra 2017 til 2021). Manglende statlig samordning er den tredje største opplevde barrieren, noe rett under halvparten av kommunene oppgir som en stor eller meget stor utfordring.

Manglende statlig samordning oppleves som en langt større utfordring for arbeidet med klimatilpasning i dag enn tidligere, med en økning på 18 prosentpoeng fra 2017 til 2021 og ytterligere 7 prosentpoeng fra 2021 til 2024. Også mangel på forankring og prioritering av klimatilpasning internt i kommunene opplever kommunalt ansatte som en større utfordring for arbeidet med klimatilpasning i dag enn tidligere.

Disse spørsmålene ble stilt:

  • Er det fag- eller ansvarsområder hvor gjennomføring av klimatilpasningstiltak oppleves som en særlig utfordring?
  • Hva er barrierer i kommunens arbeid med klimatilpasning?
  • I hvilken grad vil du si at kommunen som organisasjon har kunnskap om klimaendringer og hvilke lokale konsekvenser de kan føre til?
  • Større gap i kunnskapen om konsekvenser av klimaendringer

    Et nokså påfallende resultat fra undersøkelsen er en økende forskjell når det gjelder kunnskap om klimaendringer i de ulike avdelingene. Undersøkingen tyder på at folkevalgte, kommunens virksomheter og kommunale selskap har mindre kunnskap om klimaendringenes konsekvenser for kommunen nå enn for tre år siden. Administrativ ledelse er den eneste gruppa som har styrket sin kunnskap om de lokale effektene av klimaendringene er ifølge respondentene i undersøkelsen. Dette er oppsiktsvekkende, og er heller ikke nødvendigvis representativt for utviklingen i kunnskapsnivået til de ulike gruppene.

    Derimot sier trolig nedgangen noe om en oppfatning av at noen grupper har styrket kunnskapen sin relativt sett mer enn andre grupper. Undersøkelsen peker på at forskjellen mellom administrasjonen i kommunen og andre kommunale enheter har økt, noe som kan tolkes som at det er et større sprik internt i kommunene når det gjelder kunnskap om klimaendringer og deres effekt. Det er verdt å merke seg at det i hovedsak er fagpersoner eller ansatte i administrasjonen som har svart på denne undersøkelsen, noe som kan ha innvirkning på dette spørsmålet. På den måten kan oppfatningen om et større kunnskapsgap mellom de ulike gruppene være et uttrykk for mindre tillitt til andre kommunale enheter, og særlig til folkevalgte. Uansett hva, er dette et oppsiktsvekkende funn som det er verdt å undersøke nøyere i fremtidige undersøkelser.

    Klimamonitor kommune
    Undersøkelsen er den tredje i rekken av spørreundersøkelser om kommunal klimatilpasning og er med det den lengste tidsserien for kommunal klimatilpasning i Norge. De første to undersøkelsene ble gjennomført i 2017 og i 2021, og vi har kun gjort mindre justeringer i formuleringer i 2024. Resultatene i denne undersøkelsen er samlet inn i april og mai 2024.

    I kommuneundersøkelsen har 47 prosent av kommunene svart på spørsmål om hvordan de jobber med klimatilpasning. Undersøkelsen ble gjennomført av Vestlandsforskning, på oppdrag for, og i samarbeid med KS.

    Lisensiert under CC BY 4.0

    Fri bruk mot kreditering

     
     
     

    Neste
    Neste

    Kommunene ser sammenhenger mellom klimatilpasning og natur