Over halvparten av boligeiere etterlyser mer informasjon om hvordan de kan førebygge skader fra økt nedbør, flom og overvann.

I overkant av halvparten mener informasjon om tiltak for å redusere risiko kan bidra til at tiltak gjennomføres på egen eiendom. Nesten 40 prosent av respondentene oppgir økonomiske støtteordninger som en mulig utløsende faktor, mens 36 prosent peker på informasjon om at boligområdet er særlig utsatt for flom eller overvann. 32 prosent svarer at bedre forsikringsvilkår er det som skal til for at de selv gjør tiltak.

Opplysninger om kostnader for tiltak (valgt av 27 prosent av respondentene) ser ut til å være viktigere enn opplysninger om typiske skadekostnader (valgt av 15 prosent av respondentene).

Tallene kommer fra årets individundersøkelse i Klimamonitor, der nesten 2000 boligeiere har svart på spørsmål om klimarisiko.

Økende erstatningsutbetalinger

Økende naturskader på grunn av klimaendringer gjør stadig mer skade på norske boliger. I perioden 2012-2021 var over halvparten av de totale erstatningsutbetalingene fra norske forsikringsselskap knyttet til nedbør og flom, ifølge Finans Norge.

Av nedbørsrelaterte skader dekkes skader fra flom og skred av den norske naturskadepoolen i Norge, mens andre nedbørsrelaterte skader (stopp i avløp, tilbakeslag og vanninntrengning) dekkes av det enkelte forsikringsselskap. Den sistnevnte kategorien utgjør størstedelen av nedbørsrelaterte skader, og erstatningsbeløp for denne typen skader er økende (NOU 2018:17). Private forsikringsordninger kan gi insentiver til skadeforebyggende tiltak gjennom egenandeler og risikobaserte premier. En kartlegging fra SINTEF viser at dette i gjøres i varierende grad, og i liten grad i boligforsikringer for husholdninger.

Svarene fra årets individundersøkelse viser at det kan være potensial for at forsikringsselskap i større grad gir insentiver til skadeforebygging. Omtrent en tredel av boligeiere svarer at bedre forsikringsvilkår vil være en viktig motivasjon for å gjøre forebyggende tiltak.

Dette spørsmålet ble stilt: «Nå setter vi søkelys på økt nedbør, flom og overvann. Hva skal til for at du ville gjennomført tiltak som er med på å sikre din eiendom mot denne formen for ekstremvær/klimaendringer? (For eksempel fuktsikring av kjeller, tak eller fasade).

Respondenten kunne velge mellom åtte svaralternativ, i tilegg til "vet ikke" og "annet". Flere svar var mulig: Jeg ønsker ikke å gjennomføre slike tiltak på min eiendom

Økonomiske støtteordninger for tiltak

Oppplysninger om kostnader for tiltak

At gjennomføreing av tiltaket gir bedre forsikringsvilkår

Informasjon om hvilke tiltak som kan gjøres for å redusere risiko

Opplysninger om typiske skadekostnader for de som rammes av flom eller overvann

Informasjon om at mitt boligområde er særlig utsatt for flom eller overvann

Spørsmålet ble stilt til et representativt utvalg boligeiere.

Hvem tar beslutningene?

Kommunene spiller en sentral rolle i arbeidet med klimatilpasning, blant annet som planmyndighet og som eier av infrastruktur som påvirkes av klimaendringer, samt som myndighet med ansvar for beredskap. Samtidig har alle som eier privat eiendom ansvar for å sikre sin egen eiendom.

En relativt stor andel av respondentene oppgir likevel at spørsmålet om tiltak for å sikre egen eiendom ikke er relevant for boligsituasjonen deres (28 prosent av respondentene). Dette kan kanskje skyldes at man ikke opplever risiko for skader fra nedbør, flom og overvann som relevant, eller at det av andre grunner ikke oppleves som relevant å ta beslutninger om å gjennomføre tiltak. Vi har derfor sett nærmere på hvordan svarene fordeler seg over ulike boligtyper.

Blant respondenter som bor i boligblokk oppfattes det, ikke uventet, som mindre relevant å gjennomføre tiltak for å redusere risiko for skader enn blant andre boligeiere. Borettslaget eller sameiet har som regel ansvar for vedlikehold av utvendige arealer, inkludert drenering.

Blant eiere av eneboliger og rekkehus/flermannsboliger er mønsteret relativt likt, med vekt på behov for informasjon om tiltak som kan redusere risiko. Samtidig ser vi at en svært liten andel av respondentene i alle tre boligkategorier oppgir at de ikke ønsker å gjennomføre tiltak på eiendommen sin.

Klimamonitor individ
Disse resultatene ble samlet inn høsten 2022, gjennom å spørre et representativt utvalg nordmenn om hva de mener om framtidige konsekvenser av klimaendringer. Tallene som er presentert her er vektet basert på variablene kjønn, alder, landsdel og utdanning for å få et mer korrekt bilde av populasjonen.

Dataene i individundersøkinga til Norsk klimamonitor er produsert av DIGSSCORE ved Universitet i Bergen. Forskere fra Cicero og Vestlandsforsking har laget spørsmålene og analysert svarene.

Last ned fullstendig datasett (.xls)