Direktoratene etterspør helhetlig måling og rapportering av innsatsen med klimatilpasning.

Direktoratene vi har spurt har generelt en klar forståelse av hvordan de skal arbeide med klimatilpasning fremover.

Who will be most affected by climate change in the future? Who is the most vulnerable? And who is doing the most to adapt?

Hvem blir mest påvirket av klimaendringer i fremtiden? Hvem er mest sårbare for det som kommer? Og hvem gjør mest for å tilpasse seg?

Ambisjonsnivået og viljen til å drive klimatilpassingsarbeid i kommunane har auka. Likevel er det barrierar som gjer at kommunane ikkje får gjort jobben på den måten dei vil.

3 av 5 tilsette i fylka meiner at regionreforma har styrka arbeidet med klimatilpassing. Men kommunesamanslåingane har ikkje hatt like stor effekt, meiner dei.

Staten samarbeider for dårleg på tvers av departement og direktorat. Det er den største barrieren for klimatilpassing, meiner tilsette hjå fylkeskommunane. Statsforvaltarane er ikkje heilt samde.

Torsdag 15. desember la Noradapt og Norsk klimamonitor fram resultata frå spørjeundersøkinga om klimatilpassing på fylkesnivå.

9 av 10 som jobbar i fylkeskommunane og statsforvaltarane meiner at grenseoverskridande klimarisiko kjem til å ramme oss hardt. Berre styrtregn blir sett på som meir sannsynleg.

Statsforvalter og fylkeskommune har ulik oppfatning av samarbeidet knyttet til oppgavene med klimatilpasning i fylket.

Kommunen samarbeider interkommunalt over dobbelt så ofte som de samarbeider med næringslivet, innbyggerne og andre aktører.

Klimatilpasning er en prioritert oppgave; Det sier både fylkeskommunen og beredskaps-, landbruks- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren.

Over 80% av norske kommuner mener de i økt grad burde utvikle kompetansen sin i forbindelse med arbeidet de gjør med klimatilpasning.

Både statsforvalterne og fylkeskommunene har merket en liten positiv endring i arbeidet med klimatilpasning etter sammenslåingene av kommuner.

Kommunene mener de selv har et relativt godt kunnskapsnivå om klimaendringer som forventes å få lokale konsekvenser. Administrativ ledelse vurderes å ha mest kunnskap.

I gjennomsnitt svarer statsforvalterne og fylkeskommunene at de i stor grad ser hensynet til klimatilpasning og klimagassutslipp i sammenheng.

Når kommunene ble spurt om barrierer i arbeidet med klimatilpasning var det stor enighet om hvilke to som er på topp.

Statsforvalterne og fylkeskommunene peker på de samme virkemidlene som viktigst i arbeidet med klimatilpasning.

Litt over halvparten av norske kommuner har gjennomført klimatilpasningstiltak knyttet til energiforsyning. På samme tid fastslår NVE et behov for økt klimatilpasning i kraftsektoren, i takt med den økende klimarisikoen.

Rollefordelinga mellom statsforvaltarane og fylkeskommunane er berre middels god på klimatilpassing, meiner dei sjølv.

Kommunene er mer bekymret enn før, for hvordan klimaendringer i andre deler av verden kan påvirke dem.

Regionreforma har hatt positivt effekt på klimatilpassingarbeidet. Det meiner både statsforvaltarane og fylkeskommunane.

De fire virkningene av klimaendringer norske kommuner anser å bli mest påvirket av, er alle knyttet til økte mengder vann.

En undersøkelsen blant norske kommuner viser at 82% synes fremtidsklima er like viktig eller viktigere enn nåtidsklima, i forbindelse med klimatilpasningsarbeid.

Både statsforvaltarane og fylkeskommunane meiner det er rom for meir samarbeid mellom ulike samfunnsektorarar på klimatilpassing. Hjå fylkeskommunane er dette svært tydeleg.