På tross av at kommunenes innsats for å tilpasse seg klimaendringene er styrket, oppleves tilpasning mer utfordrende enn tidligere år, viser nye tall fra Norsk klimamonitor.

En spørreundersøkelse viser at kommunene i større grad ser naturområder og biologisk mangfold i sammenheng med klimatilpasning enn tidligere.

Hvor blir klimaendringene mest krevende? Hvem gjør mest innen klimatilpasning? Og hvem er utsatt for størst klimarisiko?

Ny spørreundersøkelse viser at kommunene gjør mer enn for tre år siden for å tilpasse seg klimaendringene innenfor alle undersøkte fagområder, selv om økningen er nokså beskjeden.

Direktoratene etterspør helhetlig måling og rapportering av innsatsen med klimatilpasning.

Direktoratene vi har spurt har generelt en klar forståelse av hvordan de skal arbeide med klimatilpasning fremover.

Who will be most affected by climate change in the future? Who is the most vulnerable? And who is doing the most to adapt?

Hvem blir mest påvirket av klimaendringer i fremtiden? Hvem er mest sårbare for det som kommer? Og hvem gjør mest for å tilpasse seg?

Ambisjonsnivået og viljen til å drive klimatilpassingsarbeid i kommunane har auka. Likevel er det barrierar som gjer at kommunane ikkje får gjort jobben på den måten dei vil.

3 av 5 tilsette i fylka meiner at regionreforma har styrka arbeidet med klimatilpassing. Men kommunesamanslåingane har ikkje hatt like stor effekt, meiner dei.

Staten samarbeider for dårleg på tvers av departement og direktorat. Det er den største barrieren for klimatilpassing, meiner tilsette hjå fylkeskommunane. Statsforvaltarane er ikkje heilt samde.

Torsdag 15. desember la Noradapt og Norsk klimamonitor fram resultata frå spørjeundersøkinga om klimatilpassing på fylkesnivå.

9 av 10 som jobbar i fylkeskommunane og statsforvaltarane meiner at grenseoverskridande klimarisiko kjem til å ramme oss hardt. Berre styrtregn blir sett på som meir sannsynleg.

Statsforvalter og fylkeskommune har ulik oppfatning av samarbeidet knyttet til oppgavene med klimatilpasning i fylket.

Kommunen samarbeider interkommunalt over dobbelt så ofte som de samarbeider med næringslivet, innbyggerne og andre aktører.

Klimatilpasning er en prioritert oppgave; Det sier både fylkeskommunen og beredskaps-, landbruks- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren.

Over 80% av norske kommuner mener de i økt grad burde utvikle kompetansen sin i forbindelse med arbeidet de gjør med klimatilpasning.

Både statsforvalterne og fylkeskommunene har merket en liten positiv endring i arbeidet med klimatilpasning etter sammenslåingene av kommuner.

Kommunene mener de selv har et relativt godt kunnskapsnivå om klimaendringer som forventes å få lokale konsekvenser. Administrativ ledelse vurderes å ha mest kunnskap.

I gjennomsnitt svarer statsforvalterne og fylkeskommunene at de i stor grad ser hensynet til klimatilpasning og klimagassutslipp i sammenheng.